Tremil med gåsehud ga VM-sølv
Martin Johnsrud Sundby (32) setter pris på en god motstander. Han følte seg skjelven og hadde gåsehud på tremila som endte med «tap» for Sergej Ustjugov.
Stavbrekket ødela ikke for det han kalte en verdig duell mellom to «brukbare» skiløpere.
Og han var ikke skjelven fordi han var redd. Snarere tvert imot.
Ordentlig duell
– Det er mer det at det er slik det skal vaere. Det var verdig. Det var en ordentlig duell. Begge har vi vaert brukbart sterke i vinter, og så ender vi opp med den duellen på en måte. Det ga meg litt gåsehud at det var den situasjonen vi var i. Jeg gledet meg over det selv om jeg var drita sliten, sa Sundby.
Om Sundby hadde vunnet uten stavuhellet får vi aldri vite. Landslagstrener Tor Arne Hetland sa til NTB at det godt kunne ha skjedd, mens Ustjugov konstaterte at han naermest ville ha vunnet lett uansett.
Lav odds
Sundby selv lente seg mest mot Ustjugovs oppfatning.
– Oddsen var ganske lav for at han hadde gjort det der vi var mot slutten. Vi var veldig pigge begge to, og jeg vet at jeg har en bra padleteknikk, og det gikk unna i dag også.
– Jeg fikk litt større fart enn ham i dag også, men så ødela jeg for meg selv. Hva som hadde skjedd er et hypotetisk spørsmål som det er umulig å svare på. Hadde vi kommet likt inn på oppløpet, så er jeg ganske sikker på at han hadde hatt rett i sine antakelser. Målet mitt var å ikke vaere likt inn på det oppløpet, sa 32-åringen etter sin tredje individuelle VM-medalje på de seks siste årene.
Rar følelse
Sundby satset alt på å ta det gullet han manglet, men det gikk ikke denne gangen heller. Han kom i mål med en rar følelse av slags tomhet.
– Det er en rar følelse. Vi gjorde et fantastisk løp. Jeg tror ikke at jeg har gått like fort på en skøytedel på en duathlon før. Det er et høyt nivå, og det er for meg veldig verdig et VM å duellere med Sergej slik jeg gjorde. Jeg tok en del ansvar på klassiskdelen og fikk ikke mye ut av det, men folk ble ganske slitne da vi gikk i gang med skøytedelen. Sergej var ganske sterk der, og kontret hver gang jeg viste meg i speilet. (NTB)