Matpakke Grenland

Det er ikke alle pakker som er like spennende, og her kan man i fleng nevne matpakker. Som regel vet folk flest hva som er oppi. Spesielt hvis du har smurt blingsene sjøl, noe man stort sett bør. Da står det mellom gulost og leverpostei. I beste fall. Jeg vet jo at det er noen som mener det er gammeldags med matpakke. Sånn snakker bare folk som har såpass gode dager at de kan ta seg tid til å spise ute på byen. Livet er vel strengt tatt for kort til å sitte og vente på servering midt i den mest produktive delen av arbeidsdagen. Matpakke åpner også for multitasking som er et utenlandsk ord for å gjøre ganske mye samtidig. Man kan for eksempel brette fly av papiret og se om det styrter i den grønne eller den sorte dunken. Alt dette går folk som spiser på hvite duker glipp av. På den andre siden hadde det smakt med en skolebolle til kaffen. Såpass må man kunne unne seg. Men å sitte og vente på kyllingsalat nesten uten kylling har man bare unntaksvis tid til. Tross alt er det spalter og internett som skal fylles, og da kan man ikke til stadighet la seg forføre av dagens lunsj-skilt. Mange tror jo at man må vaere god til å lage mat for å få en grei matpakke, men det holder som regel å kline på med akkurat nok smør og så lempe på med pålegg. Og så har du poenget med å kunne terge Bypakke Grenland, som ikke må forveksles med Matpakke Grenland. De vil som kjent bli kvitt det som noe sjofelt blir kalt for matpakkekjørere, altså folk som har knitrende papir og to skiver leverpostei som eneste passasjer. Men det er i hver fall bedre enn de som ikke engang har en matpakke å kjøre på.