Det er alltid et webkamera der du har tenkt deg

Ut fra superenkel forsking i min aller naermeste omgangskrets (som begynner med meg sjøl) vil jeg tro at dette er en saerdeles utbredt aktivitet i fritida, og for alle som har en arbeidsplass som innebaerer at man tilbringer tid foran en skjerm med internett-tilgang, også i arbeidstida: Nå begynner det å bli såpass til vår at det er på tide å tenke på påskeferie, og sommerferie, og kanskje enda lenger fram. Og så snart man har vaert på nettet og bestilt en reise (eller kanskje til og med besøkt et reisebyrå), så våkner nysgjerrigheten: Hvordan er det der nå? Der finnes det helt sikkert et webkamera. Som regel skal det bare noen minutters leting til, så finner man et som er i brukbar naerhet av der man har tenkt seg. En dalkrok i Italia står først på vårens utfluktsprogram for meg. Der har regionforvaltningen sørget for en innholdsrik men litt kaotisk nettside. Den avslører en ting: Italienerne regner sitt språk for å vaere ett av verdens vakreste, og man kan ikke nekte for at deres moderniserte latin klinger flott og tar seg bra ut på skrift. Men noe italiensk ord for webkamera har de ikke klart å finne opp. Det er veldig hyggelig på fine dager. Her er det italiensk småbyidyll, vakre borger og flotte fjell. Men dagen etter har det snudd. Skituristene som tilfeldigvis er foran kameraet, snur ryggen til vinden, drar opp anorakkhetta og har sikkert tenkt å gjøre turen ned til første løypekafé med vino caldo (det som heter glühwein i resten av verden) så kort som mulig. Heldigvis er det en liten x i hjørnet av bildet. Det er ikke alltid hyggelig med webkamera.