Vår felles skatt
Skattereform. Grunnleggende for rettferdig fordeling er at vi må spare for at barna våre kan høste.
For 15 år siden gikk stort sett all min tid til å vaere en idealistisk AUF´er. Mye av ungdomstiden min ble tilbrakt på kvelds og helgekurs for å laere om politikk. En av foredragene jeg husker best i dag er stortingsrepresentant Marianne Aasens «Økonomisk politikk 1-2-3». Nettopp fordi det laerte meg det grunnleggende prinsippet om rettferdig fordeling, og at vi samtidig sammen må spare for at barna våre kan høste. «Skatt bør bidra til å utjevne forskjeller i samfunnet» var hennes påstand. Nettopp derfor inneholder Arbeiderpartiets nye programforslag en økning i skattene for de som har mest.
Nå15år etter har mange av oss som da var unge AUF´ere på kurs mye å gjøre med morgendagens politikk i Arbeiderpartiet. Våre ambisjoner for morgendagens Norge er store. For å forme politiske realistiske ambisjoner, må man vite hvor mye man har tilgjengelig. Det er igrunnen som privatøkonomien. Man må sette taering etter naering. Arbeiderpartiets forslag til partiprogram inneholder en helt ny skattereform, i 3 deler:
1.Enmer omfordelende inntektsskatt med skattelettelser for de med lave og vanlige inntekter. 3 av 4 får lavere eller uendret inntektsskatt. 2. Økt skatt på de største formuene i kombinasjon med høye bunnfradrag. 3. Grønne avgifter som stimulerer til lavere utslipp.
I sum blir dette om lag 15 milliarder kroner. 15 milliarder som tilsvarer 15 milliarder mer til økt velferd. Til helsevesen, sykehus og eldreomsorg. Til barnehage og skole. Til sammenligning betyr det over 21.000 nye sykehjemsplasser eller 25.000 nye ansatte i barnehagene.
Høyre mener Arbeiderpartiet tok et stort steg til venstre, mens SV mener Arbeiderpartiet tok et stort steg til høyre med sitt forslag til ny skatteprofil. For meg beviser det at det er god Appolitikk som nå er foreslått. Skatt skal bidra til å utjevne forskjeller, samtidig som man legger til rette for etableringer av flere arbeidsplasser.
Høyre og FrP-regjeringen har gått motsatt vei. 21 milliarder i skattelette har gitt de mest formuende vesentlig mer å rutte med. Men forskjellene blant alle oss andre har steget i takt med skattelettelsene. Skatteopplegget til Høyre og FrP gitt de rikeste 1.800 kroner i skattelette daglig, mens folk flest har mottatt skattelettelser som knapt merkes.
Skatt er et av de viktigste virkemidlene for å utjevne forskjeller på Jørgen Hattemaker og Kong Salomon. Da kan man ikke gjemme seg bak argumentasjonen om at bedriftslederne må ha så gode vilkår for ikke å flagge ut. Eksperimentet om å svare på arbeidsledighet med skattelettelser er utprøvd. I Sverige møtte høyreregjeringen finanskrisen med «vekstfremmende» skattelettelser. Resultatet ble historisk høy arbeidsledighet.
I følge VGs innbyggerundersøkelse aksepterer folk flest økt skatt til økt velferd. Min påstand er nemlig at folk flest ønsker rettferdige skatter mer enn de ønsker lavere skatter. De ønsker å vite at hvert menneske betaler sin del i samsvar med sin økonomiske situasjon. Det er nemlig det dette dreier seg om. I4år har de med over 2 millioner i inntekt blitt prioritert, nå er det på tide at vanlige folk blir prioritert – i form av bedre helsevesen, skoler og barnehager.
Mye har skjedd på 15 år. Men en ting er sikkert. Marianne Aasens ord om at skatt kan bidra til å utjevne forskjeller står seg like mye i dag. Skatt kan bidra til å utjevne forskjeller mellom de som har mest og de som har minst, samtidig som man gir mer og bedre tjenester til hver enkelt av oss. Det er et politisk valg.
Den britiske filosofen Francis Bacon sa en gang: «Det er med penger som med møkk – det gjør best nytte for seg når det blir spredd.» Det er dette valget i september handler om.