ANDRE MENER

Forsøket på å redusere 19 fylkeskommuner til 10–11 regioner er i ferd med å bli gjennomført. På papiret. Men reformen er et klassisk eksempel på et slapt kompromiss, som ikke har den nødvendige kraften eller viljen bak seg. (...)

Selve skissen og regioninndelingen fremstår tilfeldig. Den er preget av minste motstands vei. Diskusjonen om Oslo og Viken-regionen, som nå omkranser hovedstaden, er knapt påbegynt. Nord-Norge er uforløst. Vestlandsfylkene har gjennomført en kort, men lite frukt-

bar diskusjon om hva en vestlandsregion kunne blitt. I tillegg er det uklart hvilke oppgaver som flyttes til regionnivå.

Det manglende engasjementet rundt fylkeskommunen forsvarer ikke at samarbeidspartiene har tatt lett på denne reformen. Den hadde fortjent en tydeligere vilje.

Aftenposten

Lagmannsretten har slått fast det som burde vaere en selvfølge: Staten har ikke brutt menneskerettighetene til Anders Behring Breivik.

Hans soningsforhold er innenfor det akseptable, både i forhold til norsk lov og internasjonale konvensjoner. Det skulle da også bare mangle. Men i lys av tingrettens dom i fjor, som slo fast at staten hadde brutt menneskerettighetene overfor Breivik, fryktet vi det verste. Den ferske dommen fra Borgarting lagmannsrett knuser i virkeligheten tingrettens begrunnelser, lovforståelse og konklusjon. Det er helt på sin plass. Tingrettens dom var juridisk tynn. Den var også i strid med den allmenne rettsoppfatning. (...)

Norge bryter ikke menneskerettighetene. Selv ikke i møte med en mann som Anders Behring Breivik.

Verdens Gang