EØSavtalen - vår livbøye

EØS-avtalen gir oss tryggheten vi trenger i en tid da debatten går høyt i Europa og på den andre siden av Atlanteren.

Enkelte her hjemme har tatt til orde for å si opp EØS-avtalen. De ønsker å erstatte EØSsamarbeidet med en frihandelsavtale med EU.

Hvem sine interesser

er det EØS-motstanderne mener de ivaretar med sine angrep på EØS-avtalen? Det er hverken interessene til norsk naeringsliv, norske forskere, norske studenter eller norske arbeidstagere som ønsker å jobbe i andre EU-land.

EØS-motstanderne er helt

på kollisjonskurs med det som er vitale interesser for norsk naeringsliv. Det er EØS-avtalen som gir oss adgang til vårt desidert viktigste handelsmarked nettopp ved at vi følger det samme regelverket som EU-landene. Norsk eksport til det europeiske markedet er større enn til Asia, USA, Canada, Latin-Amerika, Afrika og Oseania tilsammen. Denne markedsadgangen bidrar til at vi kan ta vare på og videreutvikle norsk velferd.

EUs indre marked,

som Norge er sikret tilgang til gjennom EØS-avtalen, handler om langt mer enn fritt varebytte. Fra midten av 1980-tallet har EU erstattet nasjonale regler og standarder med felles regler, ikke bare for varer, men også for tjenester, kapital og personer.

Dette var også

utgangspunktet for å forhandle frem EØS-avtalen tidlig på 1990-tallet. Den gamle handelsavtalen med EU fra 1973 omfattet kun toll på handel med varer, og vi risikerte å bli utestengt fra det nye indre markedet som var under utvikling.

Avtalen gjør dessuten

mer enn å sikre markedsadgang for norske bedrifter. En hel generasjon nordmenn er vokst opp med muligheten til å ta utdanning, arbeide og etablere seg fritt i hele EØS-området med rett til trygdeytelser og helsebehandling.

Norske forbrukere nyter

fordelene av et felles regelverk. En rekke tjenester er gjort mer tilgjengelige og billigere som resultat av EØS-samarbeidet. EØS-avtalen har også gitt viktig tilgang på arbeidskraft fra andre EØS-land. Uten denne tilgangen hadde det vaert vanskelig å se for seg den veksten vi har hatt i norsk økonomi fra midten av 2000-tallet.

Full deltagelse i

det indre marked forutsetter at man aksepterer de fire friheter og et uavhengig tvisteløsningssystem, slik vi har i EØS med ESA og EFTA-domstolen.

Jeg ønsker primaert

norsk EU-medlemskap. Men så lenge dette ikke er aktuell norsk politikk, vil jeg forsvare EØS-avtalen. Den er vår livbøye.