Heltid - en rettighet
Vi har en regjering som i sin politikk stadig demonstrerer at den ikke er opptatt av kjønnslikestilling. I Likestillingsmeldingen gis en god beskrivelse av de strukturelle likestillingsutfordringene, men regjeringen mangler tiltak som svarer på utfordringene.
En av forutsetningene for likestilling er heltidsarbeid, og heltidsarbeid er derfor en av de viktigste sakene både for kvinnebevegelsen og fagbevegelsen. Flere ansatte i hele stillinger vil kunne gi bedre kontinuitet og bedre tjenester, samtidig som arbeidsgiverne får utnyttet arbeidskraften bedre. Norsk Sykepleierforbund mener at heltidsstillinger må vaere hovedregelen og deltidsansatte skal ha rett til utvidet stilling tilsvarende faktisk arbeidstid.
I den nylig
utgitte boken «Turnus som fremmer heltidskultur» av Kari Ingstad sies det at i et likestillingsperspektiv er det viktig å etablere en heltidskultur for at ansatte skal få en lønn de kan leve av, og opparbeide bedre pensjon. Det er også viktig for å rekruttere menn. Deltidskultur gir et svakere fagmiljø, dårligere kontinuitet, høy turnover og lite forutsigbarhet. I boken argumenterer Ingstad for viktigheten av å arbeide for å etablere en heltidskultur med utgangspunkt i fire ulike perspektiver:
Pasientperspektivet. Mange pasienter
og brukere av helse- og omsorgstjenester har store og sammensatte helsefaglige problemer. For å ivareta den faglige kvaliteten på arbeidet og pasientsikkerheten er det derfor behov for kompetente ansatte (Meld. St. 26 (20142015)). Når ansatte arbeider fulltid, vil man lettere kunne utvikle gode fag- og laeringsmiljøer, og man vil kunne rekruttere de mest kompetente medarbeiderne. Flere ansatte i hele stillinger vil også gi bedre kontinuitet i pleien, siden pasientene får faerre ansatte å forholde seg til.
Arbeidstakerperspektivet. I en
heltidskultur vil ansatte i større grad opparbeide seg fulle arbeidstakerrettigheter, eksempelvis styrkete pensjonsrettigheter, samtidig som de vil få forutsigbar lønn, arbeidstid og fritid. Med en full, fast stilling vil man også lettere kunne få lån. Ansatte i hele stillinger blir en sterkere del av arbeidsfellesskapet, og har mer innflytelse på arbeidsforholdene på egen arbeidsplass.
Arbeidsgiverperspektivet. For arbeidsgivere
vil en heltidskultur medføre faerre ansatte å forholde seg til, noe som kan gi mer tid til å utøve ledelse. Det blir trolig lettere å rekruttere kompetente medarbeidere og beholde disse. Dette vil i neste omgang gi mindre turnover.
Samfunnsperspektivet. Å bygge
heltidskultur er viktig for at helsepersonell vil vaere i stand til å møte morgendagens behov. En stor økning i antall personer over 80 år, kombinert med en reduksjon i aldersbaereevnen – forholdet mellom den yrkesaktive befolkningen og den eldre delen av befolkningen – innebaerer at det vil bli faerre til å behandle flere syke og gamle. I et likestillingsperspektiv vil det også vaere avgjørende å kunne tilby hele stillinger. Uansett om deltid er selvvalgt eller ikke, vil mange deltidsarbeidende ikke ha en lønn som er tilstrekkelig til at de kan vaere økonomisk uavhengige. Deltidsstillinger innebaerer at man ikke opptjener fulle pensjonsrettigheter, noe som i hovedsak rammer kvinner, siden det er de som oftest arbeider deltid. Som et ledd i å rekruttere menn inn i helse- og omsorgsyrker er det også viktig å tilby hele stillinger.
Arbeidstidsutvalget foreslår å
endre loven slik at arbeidsgiver kan bestemme turnusplanene uten å inngå avtale med tillitsvalgte. Dette er ikke et klokt grep for å møte de utfordringene som helse- og omsorgssektoren står overfor – stort arbeidskraftbehov, høy andel deltid, høyt sykefravaer og tidlig pensjonering. NSF tror ikke at tøffere arbeidstidsordninger og redusert medbestemmelse vil føre til mer heltid. Tvert imot frykter vi at effekten vil bli at faerre sykepleiere vil makte å arbeide i fulle stillinger.
Forskning viser at
skift-, turnus- og nattarbeid samt lange arbeidsdager øker risikoen for helseskader, feilbehandlinger, skader og ulykker. Muligheten for medbestemmelse og påvirkning av egen arbeidssituasjon, herunder arbeidstid, reduserer denne risikoen. Derfor er det viktig for NSF å beholde dagens lovgivning om at turnuser skal avtales med tillitsvalgte.
Skal vi rekruttere
og beholde ansatte i helsesektoren, må vi sørge for gode lønns- og arbeidsvilkår – ikke øke arbeidsbelastningen. NSF mener at arbeidstidsutvalget burde tatt tak i det som er den underliggende utfordringen i helsesektoren: å sørge for tilstrekkelig bemanning og kompetanse til å dekke de oppgaver som skal utføres. Arbeidstid, deltid og arbeidshelse er dessverre fortsatt like aktuelle på dagsorden til årets 8. mars. Vi har fortsatt kamper å kjempe!