«Å ha et annerledes ansikt har gitt meg gode, trygge relasjoner»
Grethe Søfteland har hatt ansiktsskader siden hun ble født. – I stedet for å gjemme meg, har jeg oppsøkt nye folk hele livet, sier hun.
Grethe Søfteland er født med blodutredelser i ansiktet, og forsonet seg tidlig i livet med at hun ser annerledes ut.
Hun mener det er for mye press på utseende i dag. – Jeg ville ikke vaert foruten skadene i ansiktet, sier hun
– Tenk på alle ungdommene i dag, som skal forholde seg til bloggere som er så opptatt av skjønnhet og sminke. Jeg synes utseende har fått en altfor stor plass i hverdagen.
– Jeg er glad for at jeg hele livet har kunnet vaere trygg på at menneskene rundt meg liker meg for den jeg er, og ikke på grunn av utseende eller sosial status.
Grethe Søfteland sitter inne på pauserommet på Grenen digitaltrykkeri i Porsgrunn. Bedriften eier og driver hun sammen med samboeren Lars Petter Eide (70).
Flere kosmetiske inngrep
Ansiktet hennes er det første kundene møter når de kommer inn døra. Her sitter hun bak skranken og ekspederer.
– Hvis noen er nysgjerrige på hva som har skjedd, synes jeg det er mye mer all right at de spør meg rett ut, sier hun.
65-åringen ble født i Kirkenes i 1951. Det var da ansiktet hennes ble merket for livet.
– Foreldrene mine fortalte at fordi fødselen gikk så tregt, la en sykepleier seg opp på magen for å presse meg ut. Det endte med at jeg fikk bloduttredelser i ansiktet, forteller hun.
Flere kosmetiske forsøk ble gjort i ansiktet i løpet av oppveksten.
Halvannet år gammel fikk hun radiumstråling, og i 17-årsalderen fikk hun transplantert hud. Det har også vaert forsøkt med laser og lignende metoder.
Inngrepene virket imidlertid mot sin hensikt. De ga henne senskader og gjorde ansiktsskadene enda mer synlige.
– Ble aldri overbeskyttet
Tidlig i livet forsonet hun seg med det faktum at skavanken alltid ville vaere der.
– Det hendte jo at jeg kom gråtende inn til pappa fordi jeg hadde blitt mobba.
– Han ga meg en god klem, fortalte meg hvor fin jeg var og sendte meg ut til barna igjen. Jeg ble aldri overbeskyttet som liten, og det gjorde meg tøff nok til å møte verden som jeg er, sier hun.
Å gjemme seg, eller å la skavanken få styring, var aldri noe alternativ. Grethe valgte det motsatte. Hele livet har hun jobbet i serviceyrker, hvor hun har vaert tvunget til å møte fremmede mennesker ansikt til ansikt.
– Ville ikke vaert foruten
Samboeren Lars Petter Eide beundrer kjaerestens mot.
– Jeg synes hun er tøff. Og det er jo som de sier; det indre som teller!
– Skulle du ønske at du ikke hadde hatt skadene i ansiktet?
– Nei, jeg tenker ikke sånn på det. Jeg ville ikke vaert det foruten. Jeg har hatt et fantastisk liv, selv om jeg aldri har følt at jeg er pen, sier Søfteland.
– Det å ha et annerledes ansikt har gitt meg gode, trygge relasjoner. Og det har gjort at jeg har kommet naermere familien, jeg har fått masse kjaerlighet.
Forsker: – Ikke overrasket
Kristin Billaud Feragen, forskingskoordinator og psykolog ved Senter for sjeldne diagnoser, har forsket på barn, ungdom og voksne som er født med diagnoser som skiller seg ut utseendemessig.
Hun er ikke overrasket over at Søfteland ikke ville vaert ansiktsskadene foruten. Hun har gjort flere tilsvarende funn i sine studier.
– Dette er en gruppe mennesker som ikke bare klarer seg, de knytter identiteten til det på en positiv måte og ser gevinstene.
– Og de lar ikke utseende og de sosiale reaksjonene de møter komme i veien for hvem de er og ønsker å vaere, sier hun.
Feragen presiserer at det også er variasjoner i funnene.
– Ti prosent av dem sliter psykisk og må fanges opp av systemet. Dette gjelder saerlig de som har vaert gjennom mange, store inngrep. Den største gruppen er de som takler det greit i hverdagen, men som har det utfordrende med det i perioder, sier hun.
Feragen forteller at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom hvor synlige skader man har, og hvordan man håndterer det.
– Psykologien sier tydelig at det verken er mengden behandling eller graden av synlighet av skadene, som påvirker hvordan de har det. Det handler om hvordan man tar det.