Den dramatiske jernverkshistoria på Ulefoss
Drap på eigaren og ei skyhøg gjeld er ein del av soga om landets eldste bedrift som snart rundar 360 år.
I dag er det milliardverdiar og solid styring av skuta som pregar nøkkelbedrifta ved Ulefossen. Før Cappelen-familien overtok i 1835, var det imidlertid fleire dramatiske hendingar knytt til det som i dag er ei nøkkelbedrift i Nome.
Det var i byrjinga av 1650-åra at leiinga ved Fossum Jernverk i Skien kasta augo sine på nye malmførekomstar ved Ulefoss. Årsaka var at jernverket i Skien naermast hadde tømt dei store førekomstane i Gjerpensdalen.
Den gongen var det adelsmennene Ove Gedde og Preben von Ahnen som eigde Fossum. Dei fann òg andre ressursar i dagens midtfylke - Ulefossen og store skogar.
I oktober 1656 skreiv adelsmennene til kong Frederik 3 om planane, og året etter kom godkjenninga til karane som hadde naere band til monarken.
Tung start
Historikar Dag Ove Skjold skriv i bedriftshistoria om Ulefos Jernvaerk - utgjeve til 350-årsjubileet i 2007 - at det er dårleg med kjelder frå den fyrste epoken. Derfor veit ein ikkje sikkert når produksjonen kom i gang, men at dei viktigaste rammene rundt drifta var på plass relativt raskt.
Skjold skriv at Holden Jernvaerk - som det heitte den gongen - aldri kom skikkeleg i gang under dei to adelsmennene. På midten av 1660-talet forpakta dei bort verksemda, og ei handfull år seinare - i 1669 - skifta jernverket eigarskap. Fyrst rauk Fossum og deretter Holden på grunn av pengevanskar.
Den styrtrike borgarmeisteren i Tønsberg, Anders Madsen, overtok på Ulefoss. Han hadde pant i Holden og sikra seg eigedommen da von Ahnen ikkje makta å handtere gjelda. von Ahnen hadde tidlegare overteke parten til Gedde. Med Madsen som eigar blei relasjonen mellom Fossum og Holden broten.
Meir aktiv
Anders Madsen blei ein mykje meir aktiv eigar av jernverket på Ulefoss, men han døydde alt året etter overtakinga. Ifølgje boka til Skjold vidareførte etterkomarane oppgraderinga og moderniseringa av jernverket, men ingen i familien busette seg på Holden.
Familien fekk skienskjøpmannen Halvor Borse som forvaltar, ein mann som skulle vise seg å vere svaert godt eigna til å leie bedrifta. Han vert skildra som ein driven og dugande forretningsmann - og ein hard negl. Saman med Madsen-familien klarte han i løpet av kort tid å gjere Holden til eit relativt veldrive jernverk.
Lukrativ bedrift
Etter få år selde Madsen-familien Holden til nettopp Halvor Borse. Frå han overtok i 1676 ekspanderte verksemda i løpet av eit par tiår, og blei dermed eit stort jernverk i norsk samanheng. Av bedriftshistoria til Ulefos Jernvaerk framgår det at han bygde opp ei lukrativ bedrift - både på grunn av jernverk, men også som følgje av mange andre engasjement - blant anna handel og sjøfart. Dermed blei han ein av dei rikaste mennene i daverande Bratsberg amt.
Skoten bakfrå
Det var det nok ikkje alle som likte. I alle fall tok livet hans ein brå slutt hausten 1701. Borse blei nemleg skoten bakfrå da han for heim til Fjaere gard i Skien.
Gjerningsmannen blei aldri funnen, og såleis er motivet uklart. Yngvar Hauge, som skreiv jubileumsboka til 300-årsjubileet i 1957, antydar at stor innflyting og makt i skiensdistriktet kan vere ei årsak til at Borse vart drepen. Soga seier at godseigaren kunne fare hardt med folk - både bønder og andre.
I 1702 blei formuen delt på dei tre barna hans - sonen Joachim Borse overtok Holden Jernvaerk.
Han følgde ikkje på noko vis i fotspora til faren. Det gjekk nedover med drifta, og i 1722 måtte han selje verket på grunn av botnlaus gjeld. Svogeren Herman Leopoldus - som i 1739 blei adla under namnet Løvenskiold - kjøpte verksemda. Han hadde tidlegare overteke Fossum - og dermed hadde igjen jernverka i Skien og Ulefoss same eigarskap.
Løvenskioldane kom til å eige Holden Jernvaerk i over 100 år - til 1833. Eigarane budde ikkje på verket, men dei var truleg heldige med valet av verksforvaltarar.
PÅ SKOGSTUR:
Eggert Løvenskiold blei den fyrste eigaren som budde på Holden da han flytta dit i 1811, fire år etter at han overtok. Det vart starten på ein dramatisk nedgangsperiode. Napoleonskrigane slo nok uheldig ut, men historikarane meiner at han sjølv også bidrog mykje til nedgangen. Han mangla forretningstalentet til oldefaren. Eggert greidde ikkje å betene gjelda. Han flytta frå verket til Danmark i 1828. Jernverket blei forpakta bort, men midt i 1830åra gjekk det under hammaren på tvangsauksjon.
Den nye epoken
Det var etter dette at nøkkelbedrifta i Ulefoss for alvor kom til å blomstre. I 1835 kjøpte Nicolai Benjamin Møller og Diderik Cappelen Holden Jernvaerk. Møller hadde forpakta verket sidan Eggert Løvenskiold drog frå Ulefoss sju år tidlegare. Møller stod for jernverkskunnskapen medan Cappelen var finansmannen. Etter berre eitt år var Møller ute, og Diderik Cappelen vart eineeigar. Han fekk skikk på økonomien. Da han naer 20 år seinare overdrog til sonen Severin Diderik Cappelen var bedrifta òg blitt eit moderne jernstøperi. Severin Diderik kjøpte opp store skogar i Holla, Solum,