Forskning viser at det å ha et sunt trosfellesskap og levende tro, er både helsefremmende og samfunnsnyttig.
Linda Andernach Johannesen, kom.direktør
Skjønt, jeg vet egentlig ikke om det er han jeg bekjenner i dag. Den gud som ble fremstilt der, i «krist’en», var en temmelig trangsynt, streng og grå gud, faktisk helt annerledes enn den Gud jeg siden har laert å kjenne. Dessuten krevde han at jeg måtte både like og pugge salmevers.
Er det krist-fagets
«strenge-gud» som man husker fra skoletimene som samfunnet og mennesker rundt meg ikke vil ha, mon tro, når det ropes opp mot den kristne troen og man virker livredde for forkynnelse? I så fall så forstår jeg det, og jeg tenker: den gud vil ikke jeg heller ha.
Og jeg tenker
videre: jeg skulle så gjerne ha tatt en kaffe med deg som har forkastet den kristne troen på dette grunnlaget; jeg skulle så gjerne ha hørt på hva du har å si. (Ja, det var en invitasjon! Ta gjerne kontakt om du skulle ønske det, du også!)
Denne uken har
det vaert en sak i Varden der fylkesvaraordfører Hans Edvard Askjer (KrF) har stått opp for Acta, Normisjonens barne- og ungdomsarbeid. Acta har fått avslag på sin søknad om støtte til sine arrangementer med den begrunnelse at det foregår forkynnelse der. Avslaget er gitt til tross for at det ikke var et kriterium for søknaden at det skulle vaere fritt for forkynnelse. Igjen kjenner jeg at spørsmålene reiser seg i meg: hva er det som gjør at man er så redd for forkynnelse? Hvorfor tror man at den er så ødeleggende?
Fakta er nemlig
det motsatte: Forskning viser at det å ha et sunt trosfellesskap og levende tro (ikke nødvendigvis kristen), er både helsefremmende og samfunnsnyttig. Jeg er fullt klar over at det finnes dysfunksjonelle, kristne miljøer (og andre miljøer, for den sakens skyld, og de må vi kjempe imot!) Jeg snakker ikke om dem. Det er heller ikke dem det er flest av. Derimot snakker jeg om sunne, kristne miljøer der man forkynner den Gud som Bibelen snakker om: Han som, da Han hadde skapt menneskene, så på dem og var overmåte fornøyd med dem! Siden den gang har Han elsket oss – og de av oss som har latt oss gripe av denne kjaerligheten kan vitne om at den er gjennomgripende på en slik måte at den løfter oss opp fra innsiden. Den – eller Han – gjør at mennesket kan stå oppreist, med verdighet, selv når livet viser seg fra sine mørke sider.
Noen av oss
som har blitt kjent med denne Bibelens Gud, har latt oss inspirere av ham, og har erfart og sett at livet han tilbyr langt fra er begrensende. Og fordi man har latt seg elske av Gud, har man hatt et ønske om å gi noe tilbake. En måte å gi tilbake på, er å gi hans kjaerlighet videre til andre. Noen av dem som har gjort det, kjenner vi, alle sammen: mor Theresa, Martin Luther King, Nelson Mandela. Men de aller fleste av oss når ikke verdensberømmelsen. I stedet lever vi våre hverdagsliv og forsøker å reflektere denne Gud der vi er, i møte med dem vi har rundt oss. Vardens Eirik Haugen skrev om noen av disse i sin kommentar i denne avisen for bare noen dager siden, der han beskrev hvordan han var blitt sett av ledere i Skien baptistmenighet da han var tenåring, og om hvordan det var med på å gi merverdi til hans liv og hverdag. (http://www. varden.no/magasin/en-kirke-pa-hvert-gatehjorne-1.1684023)
Og det er
denne Gud, han som er kjaerlighet, han som er liv, glede, oppmuntring, fred, han er det som forkynnes på arrangementer som Acta står bak. Noen ganger forkynnes han med ord, andre ganger ved at lederne ser deltakere, gir dem ansvar, tar var på dem, bryr seg – akkurat slik Eirik Haugen opplevde. Den slags er ikke farlig! Det er tvert imot livgivende og helsebringende! Det er med på å gi mening til menneskers tilvaerelse, enten man velger å selv ha en relasjon til Gud eller ikke.
Derfor håper jeg
inderlig at de som innvilger støtte til helsebringende foretak blant frivillige organisasjoner, vurderer det ut fra hvorvidt arrangementene er helsebringende, ikke ut i fra om det er forkynnelse eller ikke – slik deres egne kriterier krever.
Jegheierpå
Acta! Jeg heier på fylkeskommunen som støtter helsebringende foretak i fylket vårt. Jeg heier også på andre som jobber for det samme – og jeg tror faktisk Gud også heier på nettopp det; han er en Gud som vil oss godt!