Tallene vi må ta tak i
Istarten av denne måneden kom arbeidsledighetstallene fra Nav Telemark. Disse viste at det, ved inngangen på måneden, var registrert 3061 arbeidsledige i Telemark. Det gledelige er at dette er 277 faerre enn på samme tid i fjor. Flere i arbeid, altså. Det er bra. Det trenger vi. Den noe mer ubehagelige delen er at 32 prosent av alle arbeidsledige i Telemark har innvandrerbakgrunn. I utgangspunktet er det ikke viktig hvor man kommer fra. Ledig er ledig, og man kan også si at to tredjedeler av alle arbeidsledige ikke har innvandrerbakgrunn.
Bystyret i Skien behandlet i desember en sak som omhandlet hvor mange flyktninger kommunen skulle bosette i 2017. Bystyret, minus stemmene fra Høyre, Frp og Bypartiet (med ett unntak), bestemte at det skal bosettes 120 personer i 2017. Frp ville «ha pause», mens Høyre ville bosette 80 personer. Når vi vet at det er mange der ute i den store verden som har et opplagt behov for beskyttelse, er det bra og nødvendig at vi trår til og yter vår skjerv. Det skulle bare mangle. Sakspapirene til den aktuelle bystyresaken belyser ulike sider av bosettingen på en omfattende måte. Ett av punktene er hvor mange tidligere flyktninger som mottar økonomisk sosialhjelp. Tallene viser at, per august i fjor, 46,7 prosent a valle sosialhjelp s mottakere haddeflyktningbakgrunn. Dette varen økning fra 41,9 prosent året før. Tallene viser også at flyktningene som er bosatt iløpet av de fem siste årene( som er perioden kommunen mottar integreringstilskudd fra staten) mottar, i snitt, 18 prosent mer i sosialhjelp enn øvrige mottakere. For flyktninger bosatt for over fem år siden er tilsvarende tall 30,1 prosent. 52,8 prosent av all utbetaling av økonomisk sosialhjelp i Skien i august 2016 var til flyktninger.
Vi skal vaere litt forsiktige med matematikken, men vi kan trygt konkludere med at tallene for både ledighet og sosialhjelp indikerer at de ikke står i forhold til befolkningen for øvrig. Per fjerde kvartal bodde det 54.316 personer i Skien .8645 har innvandrerbakgrunn, etter Statistisksentralbyrå s definisjon. Altså at manen t ener innvandrer eller er født i Norge av foreldre som har innvandret. Dette betyr at 15,9 prosent av fylkes hovedstandens befolkning har innvandrerbakgrunn. Jeg larme g ikke bekymre veldig av akkurat dette tallet. Jeg er imidlertid sterkt bekymret av de andre tallene. Som at brutto utbetalt sosialhjelp i Skien har økt fra 61,9 millioner kroner i 2012 til 87,3 millioner i 2015. Eller fra 32,3 millioner kroner i Porsgrunn i 2012 til 49,2 millioner i 2015. For alle kommuner i Telemark er økningen fra totalt 184,5 millioner kroner (2012) til 254,8 millioner (2015).
Det er bra og nødvendig at vi har et sikkerhetsnett her i landet, men vi må ikke glemme hvorfor man får økonomisk sosialhjelp. Og det er fordi du er «ute av stand til å forsørge deg selv ved arbeid, egne midler eller ved andre økonomiske ytelser som du kan ha krav på».
I oktober kunne vi fortelle at 800 barn av innvandrere fra Afrika og Asia vokser opp i fattigdom. Bare i Skien. For hele fylket er tallet 1800. Kun Oslo og Østfold har en høyere andel barn som lever i fattigdom. En fellesnevner, ifølge Nav, for byer med høy andel barnefattigdom er at de har tatt imot mange flyktninger. Forklaringen på hvorfor de er fattige, er nokså enkel: Fordi de lever av sosialhjelp, og dermed har lavere inntekt enn fattigdomsgrensen.
Den virkelig dårlige nyheten er at stadig flere barn vokser opp i fattigdom. Den 1. mars brakte Varden en sak der det kom fram at barnefattigdommen i Norge er blitt tredoblet siden årtusenskiftet. Nesten 100.000 barn vokser opp i fattigdom. Dette utgjør hvert tiende barn. For første gang utgjør barn med innvandrerbakgrunnover halvparten a valle fattige barn her i landet.
Det er selvsagt ikke bra at noen er fattige. Det er ikke bare hjerteskjaerende og usigelig trist at barn rammes og vokser opp i fattigdom. Problemet er at fattigdom går i arv. Det er vanskelig å bryte ut av fattigdom. Det er også forholdsvis selvsagt at det ikke kan vaere bra at en stadig større del av befolkningen ikke er i stand til å delta på helt grunnleggende ting – som barnebursdager, aktiviteter, ferier og alt det andre som, på sett og vis, utgjør en normal hverdag. I den nevnte bystyresaken i Skien roper rådmannen rett og slett ut et kraftig varsku: «Det må arbeides systematisk for å forhindre utvikling av stor sosiale klasseskiller og at goder og byrder blir skjevfordelt i samfunnet. Forekomst av parallellsamfunn kan resultere i utenfor skap og lav samfunnsdeltakelse. Dette er negativt både for det enkelte mennesket, og for samfunnet som helhet.»
NRK Dagsrevyen har fått mengder av kjeft etter sin reportasje om «svenske tilstander» i Oslo. Antagelig med rette. Ganske enkelt fordi det ikke stemmer. Det er ikke «svenske tilstander» eller parallellsamfunn i Norge. Samtidig er utviklingen urovekkende. For mange utviklingstrekk går i feil retning. Kvikkfiksen kan vaere å øke satsene for barnetrygd og sosialhjelp. Det spørs om dette er medisinen. Problemet er ikke at sosialhjelpssatsene er for lave. Problemet er at for mange mottar sosialhjelp. Fordi de ikke er i arbeid.
Dette er ikke en utfordring Nav kan håndtere alene. Mange har opplagt problemer med å få seg jobb. Blant annet fordi de mangler utdanning. Samtidig ser vi at mange høyt utdannede innvandrere enten ikke får jobb eller må ta jobber som de er ekstremt overkvalifisert for. Det siste er selvsagt bedre enn ingen jobb, men er med på å illustrere problemet. Jeg er nokså sikker på at de aller, aller fleste vil jobbe. Bidra. Vaere en del av samfunnet. Dessverre ser vi stadig tydeligere tegn på at flere havner utenfor. Fattigdommen øker. Det må vi ta tak i.