Stor bransje – store endringer?

Det er unektelig voldsomme tall som omgir dagligvarebransjen; Hver telemarking handlet i 2015 dagligvarer for 33.294 kroner. Hvilket er nokså mye – også sammenlignet med andre. I Vestfold brukte innbyggerne «bare» 30.953 kroner i året, ifølge arbeidsgiverorganisasjonen Virkes dagligvarerapport fra i fjor.

Rapporten viser også at en barnefamilie med to voksne og to barn brukte 8.030 kroner i måneden på mat. I snitt går 11,7 prosent av vårt forbruk til mat og alkoholfri drikke. Det omsettes for 169 milliarder kroner, ifølge analyseselskapet Nielsen.

Dette er, med andre ord, en bransje som er viktig for mange – både de som jobber der og de som handler. Hvilket i prinsippet er de aller fleste.

Tallene er store. Det eneste tallet som ikke er stort, er tallet på antallet aktører i bransjen. Etter at Coop slukte ICA, er det i praksis kun tre dominerende aktører som har delt markedet mellom seg; Norgesgruppen (Meny, Spar, Kiwi og Joker) har 42,3 prosent av markedet, mens Coop (Extra, Coop Prix, Coop Mega, Coop Marked, Coop Obs og Matkroken) har 29,4 prosent. Rema 1000s markedsandel er om lag en fjerdedel. Selv om konkurransen tilsynelatende er stor, er mye makt samlet på få hender.

Bransjen står, etter alt å dømme, overfor store endringer. Det er ikke så lenge siden «kjøpmannen på hjørnet» ble erstattet med supermarkeder og større butikker. Nå kommer det digitale for fullt. Netthandelaktørene kolonial.no og marked.no har enorm vekst, men er et godt stykke unna lønnsomhet. I fjor økte omsetningen til Kolonial.no (som har fått Rema 1000 inn på eiersiden) fra 75 millioner til 424 millioner kroner. Marked.no anslår at de kommer til å gå med tap fram til de når én milliard i omsetning.

Det er også blitt lagt merke til at superinvestor Warren Buffet solgte unna Walmart-aksjer for 900 millioner dollar nylig, angivelig fordi selskapet ikke er godt nok rustet til en digital framtid. Walmart er – i dag – verdens største privateide arbeidsgiver, med 2,2 millioner ansatte.

Hvor omfattende endringene blir, og hvor fort de eventuelt kommer, er selvsagt vanskelig å spå. At det blir endringer er antagelig det eneste man kan vaere sikker på. Mer enn 100.000 personer er ansatt i dagligvarebransjen i Norge. Det er 100.000 mennesker som går på jobb hver dag for å sørge for at vi kan lage middag, vaske klaer og alt det andre som skal til for at livet skal gå rundt. Det er ekstra gledelig å konstatere at det nå er kult å sitte i kassa. At det er attraktivt kan det ikke vaere noen tvil om. Varden har, ved flere tilfeller, fortalt om butikksjefer som dynges ned av jobbsøknader. Gjerne hundrevis for én stilling. Det er derfor en glede å vie et bilag til dette viktige temaet, som angår oss alle.