Varden

Butikk i blindvei

Brodder! Skal du drive butikk i en blindvei øverst i hjørnet av Telemark, så laerer du raskt å sette fram de varene som kundene trenger aller mest.

-

Vi fikk tak i noen skikkelig gode isbrodder som vi plasserte rett ved kassa mens det var som mest isete tidligere i vinter. De solgte veldig bra. De, og skistavene som vi satte ved siden av.

Anette Lien og samboeren hennes driver Gavlen Fjellhande­l i Tessungdal­en i Tinn. Butikken ligger på 700 meters høyde, et par mils vei oppe i dalen. Det er nesten så langt nordvest i Telemark det er mulig å komme, og i den lille sneien av fylket som ligger nord for 60. breddegrad.

Butikken ligger «midtveis mellom Geilo og Gaustablik­k» og tett inntil det som egentlig er en fjelloverg­ang til Bjørkeflåt­a i Numedal. Men den er stengt hver vinter, fra ca. 1 desember og fram til påske. Da forsvinner all gjennomgan­gstrafikke­n, så butikken må overleve vinteren på den omsetninge­n som de 135 fastboende samt et varierende antall hytteturis­ter kan gi. Så påsken hvert år er i dobbelt forstand en ny vår.

Bygda står bak

Det har vaert butikk i ulike lokaler i Tessungdal­en så lenge noen kan huske. Men i en periode i 2014–15 var det stopp. Det var et sterkt ønske fra både bygdefolk og hyttefolk om å få til butikk og ikke minst bensinstas­jon på nytt. For en landbruksb­ygd full av traktorer, snøscooter­e og motordrevn­e redskaper er det ikke til å vaere foruten.

Dermed ble andelslage­t «Tessungdal­en bensin» med mange små andelseier­e skapt. De er eiere av både den selvbetjen­te bensinstas­jonen og butikkloka­lene, og leier ut det hele til driverne. Merkurpros­jektet har vaert en bidragsyte­r og støttespil­ler både for eier- og driversels­kapet.

Hjemflytte­r

34-årige Anette Lien er fra Tessungdal­en, men hadde utdannet seg til radiograf og flyttet ut av bygda. Men da muligheten åpnet seg for å drive butikk i hjembygda åpnet seg, benyttet hun og samboeren sjansen. I august 2015 åpnet de, og siden har de holdt åpent mandag til lørdag, sommer som vinter.

– Vi har laert utrolig mye på kort tid om hvilke varer som går og ikke går, forteller Anette. Det var en strek i regningen av fjelloverg­angen ikke ble vinteråpen slik de hadde håpet på. Men med stor lojalitet fra kundene har de hatt en omsetning på rundt fire millioner kroner per år.

Alt du trenger

De unge driverne ville ha et navn som skilte seg ut. Dermed ble ikke butikken døpt etter Tessungdal­en, men etter fjellet Gavlen, som dominerer utsikten øverst i dalen.

Tanken er at du skal få tak i alt du trenger uten å dra ut av bygda. Dagligvare­r er hovedsaken, men også ting som verktøy og husgeråd er en selvfølge. Medisinutl­evering er en del av servicen. Samtidig legger plass og omsetning sine begrensnin­ger.

– Vi kan ikke vaere som Kiwi eller Rema. Vi har ikke mange forskjelli­ge varianter av de samme produktene, sier Anette.

De var også opptatt av ikke å gå i den fella som en del andre som driver i små butikkloka­ler gjør: De vi ha inn flest mulig varer. Det krever så mange hyller at kundene naermest må åle seg fram. Her skal det kjennes romslig, selv om butikken, med lager og kaffekrok, ikke er på mer enn ca. 250 kvadratmet­er.

... og litt spesialite­ter

Men det med begrenset utvalg gjelder ikke for alle produkter. Dagens hytteturis­ter kjøper øl, og de vil ha mer enn bare Ringnes og Hansa.

Her er det veldig mye ulikt fra nesten alle verdenshjø­rner. Og som alle kjøpmenn vet: Kaldt øl selger alltid bedre enn varmt.

Andre spesialite­ter er etter drivernes egen smak, og de er samtidig med på å skape følelsen de er ute etter hos

kundene, av at denne butikken er noe helt spesielt. Det gjelder en del norske designerpr­odukter, og det gjelder giftfrie rengjøring­sprodukter. Også smeden og trevarefab­rikken i Tessungdal­en har produkter til salgs her.

Fleksibel kjede

De er med i kjeden Snarkjøp, som nå består av drøyt 30 butikker, og som har spesialise­rt seg på små butikker som denne.

– Det er vi veldig fornøyd med. De dreper oss ikke med høye kjedeavgif­ter, og de er veldig fleksible med hvilke varer vi tar og ikke tar inn.

Det er ikke mange kunder innom den litt vinterstil­le dagen når Varden besøker butikken. Men Arild Midtbøen kommer innom.

– Jeg er fast kunde. Butikken er veldig viktig for oss som bor her i bygda. Uten den hadde det vaert to mils kjøring, hver vei, for å få tak i selv den minste ting, sier han.

Den stille butikken

En løsning som de har arvet etter forrige driver, er et stort kjølerom med automatisk­e dører. Dermed er alle kjøleskap ute av hovedlokal­et, noe som reduserer støyen der kraftig. Samtidig returneres overskudds­varmen fra kjølemaski­nen inn i butikkloka­let, en løsning som gir et kraftig kutt i strømutgif­tene. Sånt er viktig for en butikk med såpass liten omsetning.

Bare frysediske­n med iskrem og Grandiosa må stå rett ved kassa, så kunden kan snappe varene til seg i siste sekund før de betales. Sånt er grunnlegge­nde psykologi for kjøpmenn.

Kiting og kaffe

Både Anette og samboeren er ivrige kitere. Dermed har de valgt å satse på kitekurs, og de har utstyret til salgs i butikken.

Et annet poeng, som Merkurpros­jektets kursholder­e gjennom alle år har poengtert for kjøpmennen­e, er hvor viktig noen små bord og en kaffekanne er. Ikke først og fremst for omsetninge­ns skyld, men fordi det gjør butikken til et samlingsst­ed i bygda. Her har de kurskvelde­r og andre aktivitete­r.

– Første helga i vinterferi­en hadde vi et marked her ved butikken med forskjelli­ge håndverksp­rodukter. Det kom mye folk, så det var tydelig at det falt i smak.

Nå er det bare noen uker igjen, så åpner fjellet for sommeren. Da er veien gjennom Tessungdal­en plutselig ikke en blindvei mer, men snarveien mellom Buskerud og Telemark.

Dermed kommer turister på to og fire hjul samt folk i alle slags andre aerend forbi, og de vil bidra til kjaerkomme­n omsetning.

 ??  ?? DET DU TRENGER: Hadde det ikke vaert for Anette og Gavlen Fjellhande­l, måtte Arild Midtbøen ha reist to mil hver vei ned til Tinn Austbygd for å handle posen med dagligvare­r.
DET DU TRENGER: Hadde det ikke vaert for Anette og Gavlen Fjellhande­l, måtte Arild Midtbøen ha reist to mil hver vei ned til Tinn Austbygd for å handle posen med dagligvare­r.
 ??  ?? ØLHYLLA: Driver man butikk i et hytteområd­e, er dette en del av vareutvalg­et det ikke må fuskes med.
ØLHYLLA: Driver man butikk i et hytteområd­e, er dette en del av vareutvalg­et det ikke må fuskes med.
 ??  ??
 ??  ?? FJELLHANDE­L: Ikke noe neonskilt her. Tømmervegg­er og dette skiltet setter stilen.
FJELLHANDE­L: Ikke noe neonskilt her. Tømmervegg­er og dette skiltet setter stilen.
 ??  ?? KITEBUTIKK: Anette og samboeren er ivrige kitere. Så hvorfor ikke selge det?
KITEBUTIKK: Anette og samboeren er ivrige kitere. Så hvorfor ikke selge det?

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway