Kunnskap styrer landet?
Er det slik at vi tidvis mangler evnen til å bruke kunnskap som grunnlag for beslutninger? Kanskje gjelder det oss alle? Dessverre er det slik at politiske beslutninger – og eventuelle manglende beslutninger – kan få store konsekvenser.
Forskning gir i dag et grunnlag for å ta fornuftige beslutninger som kan fremme bedre helse for folk flest, og bedre livskvalitet for mange. Eksemplene er ikke så vanskelig å finne. Røykeloven fra 2004 består av beslutninger som er basert på kunnskap, blant annet om konsekvenser for helsen vår.
Helsefare som er forbundet med alkoholbruk er politikerne langt mindre villige til å forholde seg til. Det er alvorlig. Den samfunnsmedisinske forskningen påviser hvor alvorlig alkohol er for folkehelsen. Det er anslått at rundt 60 sykdommer kan utvikles pga. alkoholbruk. Det handler om hjerte- og karsykdommer, leversykdom, en rekke former for kreft, fosterskader, høyt blodtrykk osv.
Det er også slik at alkoholbruk i tidlig alder kan skade hjernens utvikling. Vi må ta utgangspunkt i denne kunnskapen hvis de politiske beslutningene skal gi ønskede resultater. Eller er det slik at andre interesser er viktigere?
Det er grundig forsket på hva som øker forbruket av alkohol. Økt tilgjengelighet, lavere realpriser, alkoholreklame og økende grad av normalisering av alkoholbruk i flere sosiale samvaersformer er de viktigste faktorene for økt alkoholbruk. I tillegg kommer faktorer som et økende antall skjenkesteder, utvidete skjenketider, Taxfreeordningen, frokost-TV med vinanbefalinger, avisers omtale av viner med terningkast osv. Når alkoholforbruket øker, gjør også antallet helseskader det. Dette bidrar til et mer negativt samfunnsregnskap, der summen av det hele er ca. 1.200 ekstra dødsfall i Norge årlig. Med andre ord: alkohol er ikke lønnsomt.
En kunnskapsbasert folkehelsepolitikk baserer seg på at politikerne benytter seg av forskning som grunnlag for sine beslutninger. Da kunne mange problemer vaert unngått.