Veivalg i valgår
I går ble det kjent at regjeringspartiene, Venstre og KrF vil utvikle riksvei 7 over Hardangervidda til hovedforbindelse for persontrafikk, riksvei 52 over Hemsedal til hovedforbindelse for naeringstransport og fullføre E16 over Filefjell som avlastningsvei. Det mangler ikke på alternativer når regjeringen har bestemt seg for hva som skal vaere den framtidige veiforbindelsen mellom øst og vest.
Det er nesten så man kan få inntrykk av at E134 er uteglemt, men det er den ikke; valget av E134 som hovedfartsåre ligger fast. Spørsmålet er hvordan – eller om – regjeringens «Ole Brumm-løsning» får konsekvenser for hvordan midlene prioriteres. Det får vi svar på når Nasjonal Transportplan presenteres like før påske. Vi konstaterer at representanter for regjeringspartiene har «lekket» villig vekk om andre, store samferdselsprosjekter samtidig som stillheten rundt E134 har vaert øredøvende. Statens vegvesen har vaert nokså tydelig i sin anbefaling: E134 er valget som gir best samfunnsøkonomisk effekt, samtidig som det påpekes at «ved en utbygging av E134 med arm mot Bergen, tar E134 i høy grad over de nasjonale oppgaver som rv 7 over Hardangervidda har. Derfor mener vi at den andre prioriterte riksveiforbindelsen over fjellet bør vaere rv 52 over Hemsedal eller E16 over Filefjell».
Bergens Tidende påpekte i går at samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) i 2014 sa at «det gir ingen mening å ha fem alternativer som hovedvei». Han hadde heller «ingen hytte å ta hensyn til». Man kan få inntrykk av at enkelte i Høyre (og Bergen) har et annet syn. Det er lettest å velge alt når man skal ta veivalg i valgår. Om det er det beste for E134 får vi snart svar på.