Vil lovfeste tidlig innsats i skolen
Skolene må få plikt til å gi elever som strever med lesing, skriving eller matte intensivopplaering. Et lovforslag sendes ut på høring i vår.
– Det er ikke sånn at norsk skole er for dårlig, men for noen barn er den for dårlig, sier statsminister Erna Solberg (H).
Sammen med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) besøkte hun mandag Lakkegata skole i Oslo, hvor hun la fram stortingsmeldingen «Laerelyst – Tidlig innsats og kvalitet i skolen».
– Dette markerer starten på det nye store løftet, en systematisk satsing på tidlig innsats. Vi skal sørge for at alle barn får hjelpen de trenger for å laere å lese, skrive og regne skikkelig, sier Solberg.
Ikke
Røe Isaksen sier regjeringen er tydelig på hva slags tiltak skolene bør sette inn: Intensivopplaering i korte perioder.
– Vi kommer ikke til å gå inn og sjekke akkurat hvor mange timer barnet har fått, men det kommer til å bli fulgt opp overfor skolene og kommunene at dette faktisk blir gjort, sier han til NTB
Mange skoler driver allerede med dette i dag, påpeker kunnskapsministeren. Men de andre trenger ikke å vente på lovendring.
– Allerede fra høsten av mener jeg flere skoler kan begynne med intensivopplaeringen. Da vil det merkes med en gang for dem det gjelder, sier han.
«Dummere enn de andre»
Solberg advarer mot en «vente og se-holdning» overfor barn som strever.
– Når du sitter på skolen og ikke får hjelp, så opplever du nederlag hver eneste dag. Det gjør noe med laeringsevnen og skaper psykiske utfordringer når du definerer deg selv som dummere enn andre. Det gir veldig dårlig utgangspunkt for å ta igjen det tapte.
Mens det har vaert økende oppmerksomhet mot kvaliteten og krav til laering i skolen, pågår det en debatt om hvorvidt noen barn blir satt på skolebenken for tidlig. Forskning viser for eksempel at barn født sent på året oftere får diagnosen ADHD enn de som er født tidlig på året, og direktør Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet har også påpekt at det er biologiske forskjeller mellom gutter og jenters modning.
Både Røe Isaksen og Solberg mener det kan vaere grunn til å se på regelverket, som svaert sjelden gir mulighet til å få utsatt skolestarten.
– Jeg er åpen for å diskutere om vi skal ha mer fleksible tidspunkter for når du begynner skolen, sier Solberg til NTB.
Men begge holder fast ved at barna skal komme i gang med laering med en gang de begynner på skolen.
– Jeg er sterk motstander av tanken om at barna skal vaere på skolen et år, og så skal de ikke begynne med formell laering før andre klasse. Det som skaper uro, bråk og manglende selvtillit er jo at barna ikke har laert og ikke har knekt lesekoden, sier Røe Isaksen.
Flere pålegg og mer penger
I stortingsmeldingen foreslår regjeringen at skoler som ikke oppfyller en minstestandard for kvalitet, skal få tilbud om egen veiledning. 100 millioner kroner skal bevilges til lokal skoleutvikling i år, en pott som etter hvert skal økes til en halv milliard kroner årlig. Dessuten settes det av 50 millioner kroner årlig til lokale forskningsprosjekter, slik at skolene bedre kan vite om tiltak de setter inn, virker.
Kommuner og fylkeskommuner skal dessuten pålegges å gi alle nye rektorer utdanning i pedagogisk ledelse, foreslår regjeringen.
Stortingsmeldingen blir formelt først levert fra regjeringen fredag. Den skal deretter på høring. (NTB)