Inkludering skjer lokalt
Et aktivt, inkluderende folkestyre er nøkkelen til å løse dagens og framtidas samfunnsutfordringer.
Iapril samles landets ordførere og rådmenn til et nytt kommunalpolitisk toppmøte. Mens de i fjor ble utfordret på de mange ulike sider av og former for utenforskap, er det i år inkludering som er hovedtema for møtet. Selv om inkludering og utenforskap høres ut som motsatte størrelser, snakker vi selvsagt om to sider av samme sak. En klar konklusjon på diskusjonen om utenforskap, var at det er en nasjonal utfordring, der løsningene må finnes lokalt.
Vi er overbevist om at en viktig del av løsningen uttrykkes i temaet for årets toppmøte: «Helt innafor – et aktivt og inkluderende folkestyre der folk blir sett og hørt».
Tip O’Neill, tidligere speaker i representantenes hus i USA, regnes som opphavsmann til tesen om at «all politics is local». All politikk handler til syvende og sist om hvordan folk har det, om de opplever trygghet for liv og eiendom, og om de opplever at deres stemme blir hørt og tatt hensyn til.
Derfor er det i de mange lokalsamfunnene det viktigste arbeidet med inkludering foregår og må foregå. Og derfor er det nettopp kommuner og fylkeskommuner som best er i stand til å legge de politiske føringene for arbeidet med inkludering. De sitter nemlig med det viktigste verktøyet: Lokalkunnskap, kontakt med og naerhet til innbyggerne og oversikt over utfordringer og muligheter.
Arbeidet med inkludering må foregå på flere arenaer: i lokalsamfunnet, i politikken, i utdanningssystemet og i arbeidslivet. Nesten alt som gjøres i og av norske kommuner og fylkeskommuner handler nemlig om å skape gode lokalsamfunn som inkluderer alle innbyggerne og alle grupper av innbyggere. Å arbeide i en kommune – enten det er som ansatt eller som folkevalgt – betyr først og fremst å arbeide for et inkluderende lokalsamfunn. Tenk på helsestasjoner, barnehager, skoler, arenaer for idrett og fritidsaktiviteter, for hjemmehjelp og eldreomsorg. Alt dette er inkluderingsarbeid. Midt i all diskusjon om grenser og størrelse og oppgaver, er dette det aller viktigste perspektivet for diskusjonen om lokaldemokrati og et inkluderende folkestyre.
Et vellykket og inkluderende folkestyre forutsetter at innbyggerne har tillit til de folkevalgte og at denne tilliten forvaltes på en klok måte. Dette igjen forutsetter et godt og avklart samspill mellom de folkevalgte og administrasjonen, og bred involvering av innbyggere, naeringsliv og frivillig sektor.
Det handler også om hvordan de folkevalgte forvalter sine ulike roller. Kommunene og fylkeskommunene er både demokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. For å kunne opprettholde den høye tilliten de i dag har, er det viktig at de folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner forstår og forvalter alle disse rollene.
Åretvila bak oss kan beskrives som et politisk turbulent år på mange måter, med sjokkbølger både i Europa og i USA. Årsakene til disse endringene er sammensatte, men mye handler om at vanlige folk har følt seg ekskludert fra sentralmakten, i stedet for inkludert, og at det er for stor avstand mellom de styrende og de styrte.
I Norge har politikerne ansvar for å bidra til at politiske endringer skjer som resultat av velgernes ønsker og prioriteringer, ikke som resultat av at velgerne føler avmakt og ekskludering. Nettopp her kan de lokale og regionale folkevalgte nivåer gjør en forskjell. Faktisk gjør de en forskjell hver eneste dag.