Jo Nesbø biter fra seg igjen

Harry Hole rir igjen. Det er en humpete og innholdsrik ferd gjennom drøye 500 sider. Om Hole ikke gjør det, så sitter i hver fall forfatter Nesbø trygt i sadelen.

Jo Nesbø holder fortsatt svaert høy kvalitet i den ellevte boken om Harry Hole. Han lever opp til statusen han innehar.

Harry Hole er lykkelig gift, og foreleser for kommende politimenn. «Tørst» handler om Tinder, nettdating med påfølgende møte. Da vet du aldri hvem du kan komme til å møte. Og det handler om vampyrisme, mennesker som tvangsmessig må drikke blod. Som omslaget på boken forteller er det flere måter å tilegne seg andre menneskers blod på. Blant annet en bitende effektive metode, for å si det slik.

En del lesere synes Jo Nesbø kan bli for rå, men han er finurlig i bruken også. Som under en noe ekkel beskrivelse av det første kvinnelige liket; der man oppdager at vampyristen har brukt en blender og mikset blod og sitron. Hole foreslår at han ikke liker blod, fordi folk bruker sitron til å døyve smaken av mat de ikke liker. Som leser blir du et øyeblikk sittende å lure på egen bruk av sitron, i stedet for å bli kvalm av det vampyristen faktisk har gjort.

Du møter mange personer i boken, noen velkjente, andre nye. Vi laerer dem godt å kjenne, ganske enkelt fordi Nesbø er god på beskrivelsene, uten å trette leseren.

Jo Nesbø behøver heller ikke ty til de superkorte kapitlene mange krimforfattere har begynt å benytte seg av for å holde spenningen. Måten han lar folk få snakke ut, og ressonere, på, og alle emnene han trekker inn, holder leseren i ånde, rett og slett fordi han skriver så godt. Det er hele tiden intressant, det han kommer inn på.

Det rike persongalleriet er ikke vanskelig å holde styr på. Det er verre å plukke ut drapsmannen og eventuelle medhjelpere. Du tror du gjør det, men du bommer. Selv mange sider etter at morderen er avslørt blir du lurt på et annet felt, han er fiks slik Jo Nesbø. Og det ligger an til en oppfølger. Jo Nesbø Tørst Aschehoug