Egg med rekkevidde
Renault Zoe leverer nå 40 mils rekkevidde på papiret. Selv om bilen ikke er i naerheten av dette i virkeligheten, byr Zoe nå på en langt enklere hverdag enn det forrige versjon gjorde.
For kort tid siden var en tur med elbil til svigermor knapt mulig uten en lengre ladepause når man var kommet fram. Elbiler med en realistisk kapasitet på litt over 10 mil blir stusslige saker når man også skal hjem igjen innen rimelig tid.
Den siste tiden har en rekke av de «vanlige» elbilene fått en helt annen utholdenhet takket vaere nye batteripakker, og best av dem alle er Renault Zoe. Her får vi en solid oppgradering, fra batterier med en kapasitet på 22 kWh til 41 kWh. Dermed er Zoe den første av de mindre elbilene som er leveringsklar med en rekkevidde på over 40 mil.
Teoretisk
Nå skal det sies at dette er det man kan kalle et teoretisk tall. For å klare 40 mil uten ladepause må man kjøre på verdens flateste vei i medvind, aller helst i et laboratorium.
Har man bedre kontakt med virkeligheten, vil rundt 30 mil vaere mer realistisk, hvis vi er i den lyse enden av året. En slapsete vårdag med null grader og regn i lufta er vi nede mot 20 mil, noe bilen selv opplyste om da vi satte oss inn.
Nå skal vi ikke hisse oss for mye opp over dette. Drøyt 20 mil gir et helt annet spillerom enn halve lengden. Med nye Zoe kan svigermor bo lenger unna, og man er likevel fri til å dra når man vil.
God plass
I det daglige betyr den økte kapasiteten at lading ikke er en stadig nødvendighet, men noe man gjør når det passer. Dermed har Zoe blitt en bil som også er brukbar for folk som bor i by, uten egen ladeplass. Noe som stemmer godt overens med bilens fysiske framtoning, drøyt fire meter fra front til hekk betyr at den er naer 20 centimeter kortere enn Volkswagen Golf. Altså er det ikke noe i veien for å kalle Zoe en småbil eller en bybil.
Samtidig har den fem dører og bra med innvendig plass. Dette er blant annet løst ved at den er relativt høy (10 centimeter høyere enn Golf), noe som gir en god romfølelse i kupeen og gjør at batteriene i bunnen ikke spiser opp den innvendige plassen. Bagasjeplassen er også rimelig bra med 338 liter, så å si det samme som e-Golf.
Renault har også truffet bra med designen. Som en moderne småbil ser den fin ut, med gode proporsjoner og rene linjer i en slags eggform. Den har karakter uten å bli rar.
Dette har designerne tatt med seg inn. Der er det rene former og flater, og lett å finne fram. Testbilen har et lyst interiør, noe som ikke er av det smarteste. Det gir gjenskinn i vinduene – og hvordan interiøret ser ut etter et par års bruk, kan man tenke seg. Det er ellers enkelt og funksjonelt, men bygget i litt billige materialer som ser enda simplere ut i den lyse gråtonen i testbilen.
Lett å trives i
Kjøreegenskapene er typisk småbil. Zoe føles ganske spretten, men ikke på en saerlig positiv måte. Understellet klarer ikke å håndtere dårlig underlag på overbevisende vis. Her spiller nok vekten inn, 1,5 tonn er mye for en så liten bil. Det virker ikke som fjaerer og dempere helt er voksne nok for den oppgaven. Den korte akselavstanden gjør også at bilen ikke er videre stabil.
Selve drivverket er fint. Zoe er elbilkvikk, og på landeveien har den ikke mer vind- og dekkstøy enn man må forvente i en bil av denne størrelsen. Setene er litt flate, så man sklir litt rundt om det er en svingete vei. Et irritasjonsmoment var spylerdysene til frontruta, de var så vidt i stand til å skvette noen dråper nederst på ruta. I kombinasjon med viskere som ikke var videre presise, var ren frontrute noe som bare var tilgjengelig i sekundene etter at man kjørte ut fra en bensinstasjon.
Selv om den har noen begrensninger, er det lett å trives i en Zoe. Det er en bil som er gøyal å se på og gir en lettbeint kjørefølelse. Med de ekstra milene i rekkevidde er det også et helt annet komfortnivå enn da man måtte vaere på utkikk etter ladestolper en halvtime inn i turen.