Sats på vassdragsmuseum
Midt i byen vår ligger en liten øy - Smieøya, et fragment av naturen- med en sluse på den ene siden og en foss på den andre. Med en bygning som med sin arkitektur forteller om en stolt fortid da fabrikker var vakre og plasseringen hensiktsmessig.
Idag – til sjenanse for noen og til stolthet for andre og som lokkende investeringsobjekt for dagens unge investorer. Og det er flere som kan tenke seg en utnyttelse av øya, selvfølgelig for å sitte igjen med økonomisk gevinst. Interessenter har besøkt ordføreren ved flere anledninger, går det frem av avisene. Og nå er det plutselig blitt klart at rådmannen ønsker å selge øya. vidda mer enn 1.000 meter over havet danner elver som etter hvert fordeler seg i to sentrale løp mot havet: Et vestre elveløp som blant annet har vaert brukt til frakt av brynestein fra Dalen til Gråten i Skien, - et vassdrag hvor alle stryk og fosser har gitt fra seg kraft til utnyttelse i menneskenes tjeneste- og som også har gitt har gitt grunnlag for Telemarkskanalen som gjennom de siste 150 år har åpnet en problemfri vannvei midtveis inn i landet vårt og i våre dager er blitt en turistmagnet av dimensjoner.
Og videre, et østre elveløp som allerede på kanten av vidda har valgt å styrte seg ned i spektakulaere fossefall, ikke bare som Rjukanfossen, en attraksjon allerede for 200 år siden, men også som suveren kraftkilde for et av landets største industriforetak Norsk Hydro. Og ved Notodden tok man fossekraften fra Tinnåa i bruk til utvikling av storindustien.
Når det østre og vestre elveløpet forener seg i Norsjø har det enda krefter til Skotfossen, hvor en av
«Verdensarven renner egentlig ut i Bryggevannet», sa en kar til meg nylig, og det kan en vel si seg enig i. For uten de store vannmengdene og fallet fra Hardangervidda 1.000 meter over havet til Bryggevannet hvor veien mot havet ligger åpen, hadde verken byene Notodden, Rjukan eller Skien eksistert. Og selv om vassdraget ikke lenger baerer store mengder tømmer på sin rygg og heller ikke trafikkeres med slepebåter og lektere, har det fått en ny rolle- som en turistmagnet, av første klasse. Dette vassdraget fortjener virkelig et museum som kan fortelle denne historien. Og ingen steder er bedre egnet enn Smieøya. Europas største papirfabrikker lå. Og som om ikke det var nok - i strømvirvler nedover mot Hjellevannet og Skien, ble de rike vannmengdene fordelt til en mengde sager og fabrikker som gjennom tidene har vaert opphav til bosetning, utvikling og velstand..
Denne lille øya som ligger inneklemt i det strie vassdraget, øya som domineres av en fredet fabrikkbygning, øya som er som en sluttstein i det fantastiske Telemarksvassdraget – denne øya er jo som skapt for et Vassdragsmuseum. Er det noe sted vi burde dokumentere hva dette vassdraget har betydd for hele fylket så er det nettopp på Smieøya.
Møtet mellom ferskvann og saltvann. Et opplevelsessenter som vil bli til glede for byen og landet, som en honnør til alle arbeidere som har vaert knyttet til de mangfoldige ringvirkningene vassdraget har bidratt til gjennom tidene, til opplysning og stolthet for Skien- et vassdrag som har vaert årsak til bosetningen i byene Rjukan, Notodden og Skien. Et vassdrag som i tidligere tider var med å sette Skidan på kartet.
Dette vil bli en fantastisk historie. Og det er jo kommunen som eier øya- her gjelder det å sette i gang. Det er bare fantasien som setter begrensninger. Det fantastiske Telemarksvassdraget som har kildene på Hardanger-