Flere fagarbeidere, og laerere
Arbeidsmarkedet. Arbeidsløsheten går ned, men på helt feil grunnlag. Arbeidstilbudet faller mer enn etterspørselen.
N av melder Samtidig om er 17.000det 11.000 faerre faerre arbeidsløse. sysselsatte. Situasjonen Arbeidsstyrkener fortsatt vanskeligblir mindre. for kritisk fase; mangefor 2016 familier.var det Vi en er rekordlavinne i en svaertandel investeringer på nasjonalbudsjettet. Investeringene i nye naeringer går ned, og nå ser vi at arbeidskraften følger etter.
Om vi ikke omlegger skattepolitikken til å fremme investeringer, og omlegger utdanningspolitikken for å rekruttere fagarbeidere, kan dagens situasjon vaere starten på en nedadgående spiral hvor mottiltakene reduseres til sporadisk symptombehandling. Bygger vi uten fagarbeidere, går ikke sysselsettingstiltak til nye jobber lokalt, men til midlertidige ansatte via spanske og polske bemanni ngsbyråer. Dette vil vaere en måte å sluse lønnsressurser ut av landet på uten å føre til nyskaping og reinvestering.
Fortsatt står over 4 prosent av arbeidsføre i landet uten jobb. Over 200.000 mennesker er ansatt på midlertidig basis. Veksten i andelen midlertidig ansatte er størst i kvinnedominerte sektorer som utdanning, helse og omsorg, hotell og restaurant og i offentlig forvaltning. Det utgjør 8 prosent av alle ansatte, og det er en reell økning i andelen midlertidig ansatte siden svekkelsene i arbeidsmiljøloven slo inn juli 2015.
40.000 ungdommer går ledig. Vi har lenge hatt en ungdomsledighet på over 10 prosent. Omlag 50.000 ungdommer går inn i yrkesfør alder de to neste åra, men forventet vekst i nye arbeidsplasser er fortsatt på skarve 5-6.000 årlig.
Det er åpenbart at konkurransen om jobbene blir knallhard. I arbeidslivet er det kjøpers marked. Mange butikker opplever for eksempel hundrevis av søkere per stilling. Underskuddet på arbeid for ufaglaerte er enormt. Samtidig vil vi mangle 90.000 fagarbeidere innen 20 år.Det er bare én utdanningsgruppe det vil vaere mangel av i framtida, og det er folk med fagbrev. Det sier noe om hvor i skole-Norge vi bør sette inn støtet.
Her i Telemark er vi tradisjonelt et yrkesfagfylke. Men også hos oss er det flere og flere som tar studiespesial iserende og faerre som tar byggfag, industriell produksjon, elektro og helsefag. Kanskje kommer dette av hvordan arbeidslivet ser ut. Mange opplever lønnstagnasjon, at fellesskapet på arbeidsplassene forvitrer, at de store entreprenørene i byggebransjen nedbemanner faste ansatte for heller å leie inn billig arbeidskraft etter behov. Fra offentlig sektor hører vi om parodisk lave stillingsbrøker og helsefagarbeidere uten laereplass.
Det føles tryggere å ta en høyskole/universitetsutdannelse. Men tida hvor høyere utdannelse var en garantist for fast jobb og stabil inntekt er over. Over for lang tid har samfunnet sluset ungdom inn gjennom den samme akademiske mølla. En bachelor er som et grunnkurs. En master er trivielt. Vi nuller hverandre ut og konkurrerer om de samme ufaglaerte jobbene mens vi venter på det store, studierelevante gjennombruddet. Det nye klasseskille går ikke på tvers av utdanningsnivå. Det går på arbeidstilhør ighet: De med fast jobb og hel stilling på den ene siden, og de evige vikarene på den andre.
Vi trenger altså flere dyktige fagarbeidere. Da er det bekymringsverdig at frafallet i videregående skole er størst i yrkesfag. Samtidig vet vi at skolebidraget, det ungdommen tar med seg fra grunnskolen, er avgjørende for hvilke utdanningsløp
de velger, hvor godt de gjør det på videregående – og om de i det hele tatt fullfører videregående opplaering.
Altså har det som skjer i grunnskolen en enorm betydning for framtida. For eleven, for ungdommen – for oss som samfunn. Og for å få flere gjennom opplaerin gsløpet, trenger vi en skole hvor flere barn får den tida og den oppmerksomhet de behøver. Jo flere elever laereren har ansvaret for, jo mindre tid blir det igjen til å se hver enkelt elev.
Flere laerere i skolen er derfor en så viktig investering, at en norm for laerertetthet i skolen vil vaere et ufravikelig krav fra SV for å gi vår støtte til en ny regjering etter valget.