Kjørte 63 mil for å handle på Skotfoss
De gamle fabrikklokalene er fylt til randen med antikviteter
Svein Levi Sekse har alltid vaert en samler. Nå lever han ut drømmen, og med antikvitetsforretning på 1700 kvadratmeter.
Nylig hadde han kunder som kjørte 63 mil fra Trondheim, ens aerend for å kjøpe gamle dører!
Et ektepar med adresse i Trondheim kom nylig kjørende på dagstur til Skotfoss, ene og alene for å sikre seg en spesiell dobbeltdør fra 1880, som de mente passet spesielt godt til det gamle huset de er i ferd med å restaurere. Det er en kjøretur på over seksti mil, og beregnet til ca. 8 timer og 40 minutter på asfalten, om du kjører i ett strekk. Én vei.
– Med slike mennesker blant kundene er det ingen sak å holde til i lokaler litt utenfor allfarvei. Jeg vil nesten si at det er en fordel. Folk som kommer hit er dedikerte mennesker med interesse for det vi holder på med. Det betyr ikke at de nødvendigvis svir av mange tusenlapper her inne hver gang de kommer på besøk. De finner glede bare ved å vaere her, og det betyr mye for oss, forteller innehaver Svein Levi Sekse, som passer på å legge til at Skotfoss etter hans mening er Grenlands bortgjemte perle.
Sakte, men sikkert
Det har gått seks år siden han og kona Jorunn Kristine Sekse bestemte seg for å ta samlerinteressen et aldri så lite sjumilssteg videre. Da hadde de to allerede bodd på Skotfoss siden 2002, etter at de kom over drømmeboligen blant de herskapelige husene, som i sin tid tilhørte ledelsen ved den gamle papirfabrikken. Det gamle fabrikklokalet på industrihalvøya sto etter hvert ledig, og ekteparet bestemte seg for å tenke stort, i sakte tempo.
De overtok lokalene, og litt etter litt har de fylt opp 1700 kvadratmeter i fjerde etasje med alt du kan forestille deg innenfor kategorien antikk og mere til. Siden har jungeltelegrafen nesten gått varm.
– Det høres jo utrolig ut at noen er villig til å kjøre 120 mil bare for å skaffe seg noen dører, men for meg er det fullt forståelig. Er du først blitt hekta på dette her, så er det nesten ingenting som stopper deg, forteller Sekse, og stanser ved en voldsom inngangsdør i fjerde etasje. En 450 år gammel sak fra Alexandria i Egypt.
– Denne døra så jeg for første gang for over tjue år siden, i en konteiner hos en antikvitetshandler. Det ble ikke noe handel, men jeg angret i ettertid.
Skjebnen ville imidlertid at døra skulle til Skotfoss likevel.
– Det er ganske utrolig, men helt ut av det blå ringte det plutselig en nonne fra Trondheim. De hadde fått dørene, men hadde ikke plass til dem i klosteret. Hun hadde hørt om forretningen vår, og lurte på om vi ville ha dem. Jeg trodde ikke mine egne ører, ler antikvitetsgründeren.
Nonnen skulle ikke ha noe av betaling for dørene, så lenge de fikk et godt hjem.
– Jeg fikk overtalt henne til å ta imot en donasjon til klosteret i det minste. Men historien sier litt om hvor mye jungeltelegrafen har å si i vår bransje. Det gjelder å gjøre seg godt synlig i de rette miljøene, og da hjelper det ikke med digre plakater der du holder til. Du må komme i kontakt med de rette folka.
Opp til fjerde etasje kommer man både med heis og trapp. Oppover langs veggene i trappa henger det bilder tidskronologisk, som forteller mye om bygget og industrien på Skotfoss innholdsrike historie.
– Jeg synes nesten det er rart at industrien her oppe ikke har fått mer oppmerksomhet. Dette er vårt beskjedne bidrag, noe tilbakemeldinger fra gjestene viser at folk setter stor pris på.
Får hakeslepp
Innenfor den tidligere nevnte døra fra Egypt blir de fleste overrasket enda en gang. I det man runder hjørnet åpenbarer det seg nemlig en enorm hall, fylt til randen av møbler, keramikk, glass, gamle leker, pompøse kjoler, malerier, lysekroner, sparkstøttinger og kakkelovner. Her er alt fra verdenskjente designere til totalt ukjente kunstnere representert. Uten at det blir kaos og hauger med hybelkaniner.
– Vi bruker mye tid på at det skal se fint ut her inne. Derfor har vi også bare åpent onsdager og lørdager. Resten av ukens dager fokuserer vi på det som ellers hører med å drive et slikt sted, og det er ikke så rent lite. Man kan ikke drive å telle timer i denne bransjen, understreker Sekse, som også bruker mye tid på reise for å sikre seg gjenstander som passer inn i konseptet deres. Det er, som leseren muligens har fått med seg, ganske mye.
– I England og Frankrike er det mye mer vanlig at antikvitetshandlere samler seg under ett tak. Vi besøker enorme markeder, med tusenvis av utstillere. Egentlig skulle vi gjort det enda oftere, men tiden strekker ikke til, og et sted må vi sette en grense vi også. Det er store lokaler vi disponerer, men det blir fortsatt fullt.
Ulike epoker
Videre innover i den enorme hallen har de delt opp seksjoner etter historiske epoker og tema. Her kan du finne bondemøbler, en egen viktoriansk avdeling, møbler og interiør fra Frankrike, bøker og leker.
Kundegruppen har de siste årene blitt utvidet til å gjelde folk i alle aldre. Mange unge kommer også for å handle inn til huset.
– Dette er jo miljøvennlig. Min erfaring er at stadig flere er ute etter solide ting de vet varer, og som gjerne har litt sjel. Du klarer ikke å få et nytt møbel til å se slitt ut. Det må ha litt fartstid for å få det riktige utseende. Mange vil også ha noen få møbler som bryter litt med stilen de allerede har. Et gammelt møbel kan gjøre mye i et flunkende nytt hus.
Også filmselskap og reklamebyråer har lagt sin elsk på stedet. Blant annet er det hentet møbler herfra til innspillingen av «Snømannen», og en rekke nye butikklokaler over hele Østlandet.
Stor hallen
Det finnes flere dører i fjerde etasje, og en av dem tar oss inn i det som går under tilnavnet «Storhallen». Det er ikke helt uten grunn.
Her er søylene håndskrapt og satt inn med midler som gjør at det ser akkurat ut som det gjorde da fabrikken var i full drift på Skotfoss.
Rommet er fylt med en lang rekke av blankpolerte dollarglis (ikke til salgs, journ.anm.), designmøbler, dører og kakkelovner. For å nevne noe.
– Det er så mye her nå, at ingen rekker å få med seg alt. Jeg pleier å overtale kundene mine til å ta seg en kaffekopp og en bit sjokolade for å puste ut litt, men de fleste vil komme tilbake flere ganger for å få med seg alt.
Til kremmer å vaere, er det overraskende mange ting han ikke ønsker å kvitte seg med.
– Det er slik det blir i denne bransjen her. Det er noe du så gjerne skulle hatt plass til hjemme. Det hender jeg blir ordentlig lei meg når enkelte gjenstander forsvinner ut døra med en kunde. I de tilfellene har jeg forsikret meg om at det kommer til et godt hjem. Jeg bryr meg om tingene her inne, sier han, og viser fram et eksempel i form av en enorm treskjaering fra 1800-tallet. Antikvitetshandleren forsvinner nesten inn i motivet selv når han peker og forklarer.
– Jeg tror det er derfor folk er så interessert i antikviteter. Du får en opplevelse på kjøpet.