Politisk ideologi og produksjon av geitemjølk
Det er vanskelig å forstå hvordan regjeringen kan fjerne mottaksplikten for geitemjølk samtidig som den slår fast at mottaksplikten er viktig for alle grasbaserte produksjoner.
Jordbruksmeldinga slår fast at mottaksplikt er viktig for grasbaserte produksjoner for å opprettholde målet om landbruk over hele landet. Geitemjølkproduksjon er grasbasert. Beiting og bruk av utmark er en viktig del av drifta.
I regjeringens jordbruksmelding foreslås det tiltak som er helt uakseptable for geitenaeringa. Politisk ideologi ser ut til å vaere viktigere enn å opprettholde geitemjølkproduksjon i fjellbygdene, på Vestlandet og i Nord-Norge. Regjeringa vil avvikle mottaksplikten på geitemjølk, og gjennomføre en oppkjøpsordning av geitemjølkkvoter. Alternativet til mottaksplikt vil vaere at bonden blir henvist til kontraktproduksjon. Det gir større usikkerhet for geitebonden, noe som vil dempe viljen til å satse i denne produksjonen. Målet for oppkjøpsordningen er at en femtedel av produksjonen avvikles. Det tilsvarer leveransen fra 60-80 geitemjølkprodusenter. Det er svaert alvorlig for en liten naering som består av 287 produsenter i dag.
Kombinasjonen av kontraktproduksjon og oppkjøpsordning vil føre til at geitemjølkprodusentene med lengst veg til meieri, vil presses ut av naeringa. Det vil ha negative konsekvenser for verdiskaping, sysselsetting og kulturlandskap i de områder som berøres. Det er satt inn enorme ressurser i norsk geitehold i forbindelse med prosjektet «Friskere geiter». Staten, Tine og geitemjølkprodusentene har anslagsvis investert 900 millioner kroner i naeringa over en tiårsperiode. Resultatet er geiter med helsestatus i verdenstoppen, mange nyrenoverte driftsbygninger og nytt teknologisk utstyr for mjølking og fôring.
Geitemjølkprodusentene har
satt sin lit til at Tine, matvarebransjen og politikerne har ønsket en slik offensiv satsing på geita. Tine har nylig vedtatt strategi for produktutvikling og salg av geitemjølkprodukt. Lønnsomheten for geitemjølk er økende og andelen som er anvendt til fôr er historisk lav i 2016. Overskuddet av geitemjølk er ikke større enn at det bør kunne reguleres med forholdstall på kvoter.
Telemark Bondelag har tro på at geitemjølka er på vei opp og fram. Forhåpentligvis er en på et bunnivå i antall produsenter. Geita er en unik bidragsyter til velstelte kulturlandskap, bruk av utmark og bratt terreng. Geitoster bidrar til et bredt utvalg av produkter fra norsk landbruk i butikkene. Faerre geiter fører til at kulturlandskapet som mange turister kommer hit for å se vil gro igjen.
Regjeringens forslag må stoppes. Sats på utvikling og ikke avvikling av norsk geitehold, behold markedsordningen og dagens produsentstruktur.