Tallene Skien tar tak i
Sjefredaktør Tom Erik Thorsen påpekte i sin kommentar sist lørdag at 32 prosent av alle ledige i Telemark har innvandrerbakgrunn. 46,7 prosent av sosialhjelpsmottakere i Skien har flyktningebakgrunn, som er en økning på ca 5 prosent fra året før. Det står ikke i forhold til befolkningen for øvrig, og han påpeker så riktig: tallene vi må ta tak i.
ISkien kommune tar vi tak i tallene. Ikke bare gjør vi det, men vi sørger for å ikke lukke dørene og hindre at også nye flyktninger skal komme til oss. Det er bred enighet i Skien bystyre om at vi fortsatt skal ta imot vår andel av flyktningene som kommer til Norge. De 54.000 innbyggerne i Skien utgjør 1 prosent av landets befolkning. Da skal vi også skal ta imot 1 prosent av flyktningene.
Selvsagt er vi
kjent med at det er mye å ta tak i, både med dem som kommer nå, og de som allerede er her. Men i dette bildet er det også en stor andel som er godt integrert i kommunen vår. De har et bra boligtilbud, barna får skolegang, voksenopplaeringen har tilbud. De frivillige står for en formidabel innsats, både gjennom kultur, idrett, besøksfamilier og bydelshus.
Såvetvi
at unge annengenerasjons innvandrere klarer seg mye bedre og er naermere majoriteten i befolkningen, både når det gjelder utdanning og arbeid, viser en undersøkelse fra SSB i 2016. Vi må vite at veien både kan vaere kronglete og lang, men ikke miste troen på at det er lys i tunnelen – og at jobben vi gjør skal gi resultater.
Det er ingen
lett oppgave å integrere flykningene i norsk arbeidsmarked og utdanningssystem, og i hvert fall ikke når ledigheten er høy i mange bransjer. Det stilles høye krav til arbeidstakerne i Norge, både når det gjelder praksis, utdannelse og ikke minst språk. Vi jobber hver dag med å finne andre metoder i kvalifiseringsarbeidet, som skal lede til at det blir lettere å få jobb. Skal nye jobbe en stund før de tar utdannelse, er et av spørsmålene vi ser på sammen med NAV. Vi utvikler nå introduksjonsprogrammet mot mer arbeidsretting og mer individuell tilpasning. Det bør avklares så tidlig som mulig hvilken vei deltakeren i introduksjonsprogrammet skal velge videre: skolen eller arbeidsveien. Kanskje laerer man språket vel så godt ute i arbeidslivet, kombinert med skolebenken?
Når over 50
prosent av utbetalingene til sosialhjelp går til flyktninger må vi konstatere at vi ikke har lykkes godt nok med å introdusere våre flykninger til arbeidsmarkedet. Det er gjennom deltagelse i arbeidsmarkedet man blir økonomisk uavhengig i Norge. De voksne må introduseres til arbeidsmarkedet og få nødvendig opplaering.
Det må arbeides
systematisk for å forhindre utvikling av stor sosiale klasseskiller og at goder og byrder blir skjevfordelt i samfunnet. Forekomst av parallellsamfunn kan resultere i utenforskap og lav samfunnsdeltakelse. Og ikke minst barnefattigdom, som redaktøren så riktig påpeker. Dette er negativt både for det enkelte mennesket, og for samfunnet som helhet.
Kommunedelplan for integrering
presenteres i år og er en langtidsplan over 12 år som vil vaere et sentralt bidrag til likeverd og deltakelse. Alle skal få hjelp - uavhengig av sosioøkonomisk status eller etnisk bakgrunn. Planen vil presentere de lange perspektivene innen feltet, og vise til satsingsområder og strategier i en helhetlig tenkning. Dette betyr at planen er framtidsrettet og derved angir utvikling på overordnet nivå.
Så blir det
opp til politikere og administrasjon å overvåke og følge opp planen med enda flere konkrete tiltak.