Tar fartskrangelen i EU med knusende ro
De gamle stormaktene i EU vil kjøre fortere enn andre medlemsland. Det er ingenting å engste seg for i Norge, mener europaminister Frank Bakke-Jensen (H).
Jeg tror ikke vi trenger å vaere engstelige for at EU ser på andre samarbeidsformer og tar inn over seg at EU er blitt en stor union der medlemslandene har forskjellige utgangspunkt. Frank Bakke-Jensen, europaminister
– Jeg tror ikke vi trenger å vaere engstelige for at EU ser på andre samarbeidsformer og tar inn over seg at EU er blitt en stor union der medlemslandene har forskjellige utgangspunkt. Det tror jeg vi fra norsk og nordisk side kan ta litt rolig. Jeg tror vi er blant dem som vil håndtere det best, sier Bakke-Jensen.
Han har en avslappet holdning til den debatten som har raste foran feiringen av EUs 60-årsdag sist helg.
En nøkkelidé er «EU i flere hastigheter» – det vil si et krav om at noen land skal kjøre fort og andre langsomt på veien mot tettere samarbeid. Kravet splitter medlemslandene dypt.
For tidlig til å vaere bastant
Bakke-Jensen sier han ikke har noen bastant mening om hva et EU i flere hastigheter vil bety for Norge.
– Det er rett og slett fordi vi ikke vet hva det vil si ennå. De har sagt at de må se på muligheten for et EU i flere hastigheter, men de har ikke vaert veldig konkrete på hva det skal innebaere, sier han.
Grunntanken er at land som ønsker å samarbeide tettere, skal få slippe å vente på andre som holder igjen. I stedet skal grupper av land få lov til å danne koalisjoner der de som vil, gir gass.
EUs traktater åpner allerede opp for en slik differensiering, og både eurosonen og Schengen er eksempler på samarbeid der bare noen land er med.
Vil gripe mulighetene
Bakke-Jensen mener det er vanskelig å spå om en utvikling mot flere hastigheter vil gjøre situasjonen enklere for EØSlandet Norge.
– Men vi vil følge nøye med og gripe de mulighetene vi har for å ivareta norske interesser, sier han.
EU-forsker Lise Rye ved NTNU mener på sin side at ideen om et Europa i flere hastigheter burde vaere som hånd i hanske for Norge. Ifølge henne har Norge lenge hatt en «à la carte»tilnaerming til EU.
– Jeg tror det vil passe Norge med en utvikling som åpner for at det i større grad kan vaere mulig å knytte seg til deler av samarbeidet, mens man kan avstå fra andre, sier Rye.
Øst mot vest
Innad i EU har krangelen gått mellom nye medlemsland i øst og gamle i vest. Det er spesielt stormakter som Frankrike og Tyskland som ønsker å sette farten opp.
Land som Polen er derimot bekymret. De frykter at enkeltland skal stenges ute fra det gode selskap, og at det skal oppstå et A-lag og et B-lag i EU.
Bekymringen er velbegrunnet, mener professor Erik O. Eriksen ved UiO.
– Det blir et problem for landene som ikke er med. De blir dominert av de store. Kjernen vil få mer innflytelse og fatte beslutninger som vil ha konsekvenser for landene i periferien, sier Eriksen til NTB.
– Flere land vil komme i samme situasjon som Norge. De vil bli berørt av beslutninger som de ikke får vaere med på å fatte, sier han.