«Farlige forbindelser»
Under denne overskriften tirsdag 16.mai har Fagforbundet Telemark Fylkesmøte et innlegg i Varden, med «harelabb-påstander».
Innledningsvis hevdes det at: «Dette er en omfattende og grundig dokumentasjon av ulike og økonomiske forbindelser til den israelske okkupasjon av Palestina. Den har vart i mange ti-år og det palestinske folk har mistet land og menneskerettigheter.» I denne påstanden er omtrent alt galt, og baerer karakteren «haralabb»-metoden om grundig dokumentasjon.
I november 1947 kom FN med forslag om deling av rest-Palestina mellom jødene og palestinaaraberne. Jødene takket ja mens de palestinaarabiske lederne avslo tilbudet. Dersom disse også hadde akseptert delingsforslaget ville det blitt to stater for to folk der og da. Palestinaarabiske ledere kan ikke hevde å lovlig besitte og eie landområder som de har takket nei til, og som de fremdeles ikke vil forhandle om.
Vet ikke Fagforbundet at det var Jordan som ulovlig okkuperte Vestbredden (les Judea og Samaria) samt ØstJerusalem 15. mai 1948, og at okkupasjonen ble erklaert ulovlig av FN? Bare to nasjoner, Pakistan og Storbritannia stemte for. Den ulovlige okkupasjonen varte i 19 år, da Israels fem naboland igjen gikk til krig med hensikt å utslette den jødiske nasjonen. Bemerkelsesverdig at ingen palestinaarabiske ledere eller andre kom til å tenke på at Vestbredden var okkupert av en «fremmed» nasjon, fra 1948 til 1967.
Som kjent lyktes ikke angrepene, og i 1967 ble Jordan kastet ut av Vestbredden og øst-Jerusalem. Videre hevdes det at BDS-bevegelsen (boikott, sanksjoner og desinvesteringer) lykkes, og at det er gode eksempler på at det nytter. Soda Streamselskapet måtte trekkes ut av Vestbredden nevnes som et eksempel. Ja, mange hundre palestinaarabere mistet sine arbeidsplasser, og disse, og mange flere til, jubler neppe over omstilling fra fast lønnet arbeide til fattigdom. Har BDS-bevegelsen boikottet for eksempel varer produsert på Nord- Kypros eller VestAfrika? Der foreligger det ulovlig okkupasjon i motsetning til Israels produksjon på Vestbredden. «FNs sikkerhetsråd av 23. 12.-16 kaller Israels bosettingspolitikk ulovlig, og i strid med folkeretten må få konsekvenser» hevdes det.
FNs resolusjon som det siktes til er nr. 2334 og har ikke grunnlag i gjeldende folkerett. Resolusjonen går bl.a. ut på at Tempelplassen hvor to jødiske templer har stått, Vestmuren, den jødiske gamlebyen i Jerusalem og jødenes helligste steder ikke har noe med Israel å gjøre, men alt tilhører palestinaaraberne. En stor skam som krenker Bibelen og folkeretten på det groveste.
Gjeldende folkerett ble tatt inn i Folkeforbundet i 1922. og er tuftet på Balfourdeklarasjonen av 1917 og San Remo konferansen av 1920 hvor de autoriserte deltakerne som representerte Storbritannia, Italia, Frankrike USA og Japan. Da Folkeforbundet opphørte, og ble erstattet av FN, ble alle vedtak gjort av Folkeforbundet overført til FN j.fr. paragraf 80 i FN-charteret som spesifiserer at «alle rettigheter gitt til et hvilket som helst folk tidligere skal opprettholdes og beskyttes av nasjonene». Pussig at Palestinaaraberne eller «palestinerne» ikke er nevnt. Betegnelsen «Palestinere» ble visstnok oppfunnet i 1967. Før den tid het det arabere.
Nei, FNs sikkerhetsråd skaper ikke folkerett, og Israel er ikke forpliktet til å etterkomme slike krav. FNs rolle er bl.a. å administrere gjeldene folkerett, og inntil P.A. setter seg til forhandlingsbordet til direkte forhandlinger med Israel i henhold til FNs resolusjon 242 og enighet er oppnådd, er Israel ikke forpliktet til å trekke seg tilbake fra en eneste kvadratmeter av Vestbredden .
Men det kommer ifølge Fatahs president M. Abbas aldri til å skje, og det er bekreftet og stadfestet av den arabiske liga. Folkeretten er ikke den samme som muslimske vedtak i FN-organer.