Hentet hjem sin første kjaerlighet
I en garasje mer enn tusen kilometer hjemmefra sto motorsykkelen Håvard Fredly eide som ungdom.
Det hender at livet byr på muligheter man egentlig ikke hadde sett for seg. I Håvard Fredlys tilfelle gjelder det motorsykkelen han kjøpte som 18-åring i 1986.
Avskiltet for tjue år siden
Suzukien av typen GS 400 og produsert i 1979 var Fredlys pålitelige framkomstmiddel noen år i siste halvdel av 80-tallet. Etter at bil ble lundeheringens foretrukne framkomstmiddel skiltes snart sykkel og eier ved at sykkelen ble solgt. Og der kunne også historien om Fredly og Suzukien hans ha endt.
Så var det at Fredly for ikke lenge siden ble obs på at sykkelen fortsatt eksisterte og attpåtil viste seg å vaere til salgs.
– Det var en som hadde en app hvor man kunne søke opp gamle skiltnummer. Jeg søkte på Suzukiens nummer og fant ut at den var avskiltet i 1997 i Mosjøen. Via nettet fant jeg fram til karen som eide sykkelen. Han bodde rett nord for Brønnøysund. Jeg ringte og fikk høre at sykkelen fortsatt sto i garasjen. Den hadde stått der i tjue år, sier Håvard Fredly til Varden.
En lang, lang tur
Etter å ha landet på åtte tusen kroner i overdragelsessum ble det avtalt at Suzukien på ny kunne bli Fredlys eiendom. Forrige helg kjørte Fredly dermed til sammen mer enn to tusen kilometer for å hente hjem tohjulingen han hadde hatt det så fint med i ungdommen.
– Jeg startet etter jobb på fredagen. Sov bak i bilen. Det var kaldt og j ... lig. På veien hjem lå sykkelen og jeg og sov sammen bak i kassebilen – på Dombås. Turen var på 105 mil – én vei, forteller Håvard Fredly. – Men det var verdt det? – Ja, det var da det. Jeg blåser egentlig i hvordan sykkelen ser ut. Det er moro å ha den tilbake, sier den nygamle Suzuki-eieren.
Den første kjaerligheten
Dagens utgave av Suzukien er ikke i en slik forfatning at den kan kjøres med, eller for den saks skyld startes.
– Med all respekt – det finnes vakrere utgaver av arten?
– Ja da. Det finnes mye finere sykler. Og jeg har ikke bruk for den. Litt liten for meg er den også. Men da jeg kjøpte den som 18-åring var jo dette veldig stas, sier den glade lundeheringen.
– Suzukien var den første kjaerligheten – på to hjul?
– Ja, og jeg synes det er moro å ha den tilbake. Man skal ikke forkaste noe, selv om det ikke ser helt topp ut. Sånn er det i forhold til mennesker også. Det må gjerne vaere litt rust i kantene...