En oppfordring til å drikke løvetann

Å få en oppfordring gjennom Vardens spalter til å drikke vin er definitivt ikke dagligdags. Men det skjedde altså nå, og herved er en takk formidlet til Reidar Hage.

Det startet med at jeg tok en tur med småbåt nedover Skienselva, og ble betatt av den gule fargeprakten som fylte parken mellom Bøleveien og elva. Inntrykket ble formidlet her på side 3 i Varden lørdag.

Det første altså til noen betraktninger fra Reidar Hage, som i Hallo Varden roste løvetannen både som en spiselig vekst som kan bli god salat, og som råstoff til vin.

Vi bladfolk har et dårlig rykte for vårt forhold både til vin og andre drikkevarer. Men de tider da det var akseptert med alkohol på jobb i redaksjonene, er for lengst over. Jeg tar oppfordringen om å prøve løvetannvinen som et godt tips til noe man kunne gjøre på fritida. Og jo da, jeg har smakt løvetannvin, og den smakte bra. Men jeg må nok tilstå at jeg foretrekker vekster med navn på blanc og noir som råstoff for vin som skal nytes i mer enn fingebølstore glass.

Men vinproduksjonen på Groven i Brunkeberg, som foregikk fram til 1940, var ekte nok. Det har jeg fått bekreftet hos Telemark museum, og det kunne vaere et godt emne for Vardens lokalhistoriske spalte etter hvert.

I forsommerukene, når alt som vokser eksploderer i energi, er løvetannvinen et godt innspill. Loven om helligdagsfred gir påbud om at gressklipperen skal stå stil- le, hele søndagen. Men den stille jakten på løvetannblomster til vin kan man drive hele søndagen. Man må bare passe på å gjøre det når sola skinner.