ANDRE MENER

Åtaket i Manchester understrekar at det er umogeleg å sikre seg heilt mot terror. Sjølv ikkje mot bomber, som krev meir planlegging og difor er lettare for politiet å oppdage og forhindre enn påkøyringar med bil. Ei utfordring for politiet er at terroren er desentralisert. Terroristane står sjeldan i direkte samband med organisasjonane dei hevdar å handle på vegner av, som i våre dagar stort sett er IS. Ofte handlar dei òg på eiga hand, som gjer det endå vanskelegare å oppdage. (...)

Ei anna utfordring er at terroristane går mot såkalla mjuke mål. Det vil seie kven som helst, kvar som helst. Sjølv barn er legitime mål i terroristanes skakkøyrde verdsbilete, noko drapa i Manchester viser.

Utfordringa er sjølvsagt at for å vinne, må politiet hindre alle aksjonar, medan terroristane berre treng å lykkast med nokre få. Bergens Tidende

Nato har de siste tiårene i stadig større grad blitt definert som en allianse som skal bistå USA i offensive utenlandsoperasjoner. (...) Nå går Nato også inn som medlem av den amerikansk-ledete koalisjonen i Syria og Irak. Libya-krigen illustrerer hvor fatal denne tenkningen er. Manchester-terroren har også en direkte forbindelse til Libya-krigen ettersom terroristens familie var knyttet til et nettverk som opererte i Libya i allianse med Nato. (...)

Det tragiske er at Nato ikke ser ut til å ha høstet laerdom av den skjebnesvangre krigen. I stedet forsterker alliansen den feilslåtte strategien som fører til økt terror. Norge har ingen interesse av å bidra til å styrke en allianse som har som mål å bruke massiv vestlig militaermakt i andre land i tråd med Washingtons militaerstrategiske interesser. Klassekampen