Nei til anbud som krenker personvernet til brukerne

I naer framtid skal Skien og Porsgrunn kommuner legge ut brukerstyrt personlig assistanse (BPA) på anbud. I dag er det Uloba som drifter BPA for Skien kommune. Men hvem som skal drifte BPA framover er det kommunene som avgjør etter at anbudsrunden er gjennomført.

Vi som har BPA er opptatt av at det nye anbudet ikke skal føre til at vi får en dårligere assistanseordning enn den vi har i dag. Og slik saken står nå kan det virke som det er nettopp dit vi er på vei. Så derfor kommer jeg med dette innspillet til politikerne i håp om at de vil lese og lage et anbud som ivaretar intensjonene bak vår lovfestede rett til personlig assistanse.

Et hovedkrav til det videre arbeidet med anbudet må vaere at det er vilkårene i «norsk standard» som legges til grunn for utarbeiding av retningslinjene for hvordan personlig assistanse skal driftes og administreres. Det store flertallet av landets kommuner med Oslo og Bergen i spissen bruker vilkårene i norsk standard som grunnlag for kontraktene i sine BPA-ordninger.

Ved å legge disse kontraktsvilkårene til grunn for anbud og drift vil våre BPA-ordninger også i framtida kunne bidra til at vi kan få en likeverdig samfunnsdeltakelse.

Men hvis kommunene ikke velger dette kontraktsgrunnlaget, men for eksempel heller vil bruke den modellen som er valgt i kommuner som Drammen, Asker og Baerum, er det grunn til bekymring for hvilket tilbud vi vil få i framtida. Disse kommunene har valgt en modell for drifting av BPA som undergraver intensjonene bak ordningen.

Deres BPA er preget av detaljstyring og «overvåking» a brukere og assistenter. Reiser og alle typer aktiviteter må rapporteres, og handlingsrommet til brukerne innskrenkes.

En slik drifting av BPA er både uhensiktsmessig og i strid med intensjonene bak ordningen. Den er uhensiktsmessig fordi et slikt kontroll- og rapporteringsregime vil skape store mengder med nye sakspapirer som må behandles. Dermed blir ordningen unødvendig byråkratisert og dyr å drifte.

Men det alvorligste er likevel at slike rapporterings- og kontrollregimer er en krenkelse av brukernes personvern og integritet. En slik framtidig innretting av våre BPA-ordninger vil da undergrave og uthule de intensjonene som ligger til grunn for lovfestingen av BPA.

BPA skal bidra til å gi funksjonshemmede muligheter til en likeverdig samfunnsdeltakelse. Ordningen skal ikke vaere et «kontrollverktøy» i kommunenes tjenesteyting.

Jeg håper kommunene tar dette innspillet med seg i det videre anbudsarbeidet. Jeg håper også de har notert seg helseministerens innskjerping til kommunene av at de plikter å følge opp lovfestingen av BPA på en måte som ivaretar intensjonene bak loven. Her har landets største kommuner alt satt standarden.