Monty Python eller NAV?
Arbeidsformidling. Kommersialisering, målstyring og overdreven aktivitetsplikt har bidratt til at kvakksalveri har erstattet reell arbeidsformidling. Det er opprivende å se hva vi tillater å kalle «tiltak» for å få folk i jobb.
Vi har vel alle lidd oss gjennom ett og annet motivasjonsforedrag eller selvhjelpskurs i løpet av livet? En karismatisk og selvsikker foredragsholder som viser bilder av Martin Luther King, siterer filosofi fra kjøleskapsmagneter, ber oss «hoppe i det når vi står ved kanten av stupet», ha et «åpent mindset», og våge å tenke stort?
På det verste bruker voksne folk arbeidstida på noe som minner mer om Monty Python enn arbeid. Og vi ler gjerne av fenomenet. Men latteren falmer noe når vi ser hvor mye skattepenger vi bruker på dårlige kurs. Spesielt opprivende er det å se hvor stor plass dette har fått i NAV. Vi aksepterer faktisk motivasjonsforedrag som relevant tiltak for å hjelpe folk i jobb.
I 2014 kommersialiserte de blåblå arbeidsformidlingen ytterligere. Kommersielle selskaper skulle få legge inn anbud på tiltak til mennesker med ekstra behov for hjelp til å komme seg ut i arbeidslivet. Her skulle mangfold, idealisme og gode tiltak løfte arbeidssøkere ut i jobb.
Men i disse anbudsrundene er det ikke bare ideelle aktører eller gode tiltak som vinner frem. Det er også store kommersielle selskaper som tilbyr kurs. Kurs til motivasjon, selvhjelp og utvikling. Og de omsetter for hundrevis av millioner på skattebetalernes regning.
Nylig kunne avisa Klassekampen avdekke hvordan NAV kjøper tjenester av «Din Utvikling» for over 550 millioner kroner over tre år. Dette selskapet skal tilby kurs for arbeidssøkende, ett av tiltakene du som arbeidssøkende kan melde deg på for å overkomme aktivitetsplikten.
Men det er delte meninger om hvor relevant aktivitet disse kursene utgjør. Tidligere deltagere beskriver kursene som «amerikanisert hallelujastemning», og «motivasjonskurs fra helvete», hvor deltagerne på parodisk vis blir satt til å øve på å smile og trene i «motivasjonsteknikker». I tillegg vinner selskapet fram i anbud ved hjelp av innleid arbeidskraft.
Fagforeningen NTL NAV melder at «Din Utvikling» pålegger folk som jobber for dem å registrere seg som enkeltpersonforetak, for så å leie dem inn etter behov. Dette gir de ansatte mindre rettigheter, men gjør at selskapet sparer store summer i arbeidsgiveravgift og lønn mellom oppdrag. Er det ikke ironisk at vi driver arbeidsformidling på sånne premisser? Dette er en så useriøs og kommersiell form for arbeidsformidling at det framstår som en parodi på offentlig forvaltning.
Om hastebehovet for å sende arbeidssøkende på tiltak er så stort at innholdet i tiltaket ikke har noen betydning, er det kanskje styringsformen i NAV som må endres.
Altforoftehører vi at antall tiltak overgår kvaliteten på tiltak. Det blir en meningsløs bruk av tid og penger. Arbeidsformidling er en velferdstjeneste som ikke bør drives på profitt. Det er et samfunnsansvar å få alle i jobb. Fellesskapet løser dette bedre enn markedet.