Flyktninge boliger på Bøle
I Varden 31. mai er det referert til at Hovedutvalget for teknisk sektor (HOTS) enstemmig dagen før avviste to klager fra, og på vegne av naboer til den nedlagte skolen på Uthauen, Bøle. Der er det planlagt 21 flyktninge boliger.
K lagen går nå videre til Fylkesmann for endelig avgjørelse. Det nevnes også i artikkelen at bekymrede naboer har kontaktet Høyrepolitiker (og HOTS-medlem) Kathtrine Evensen, som bor i området.
Undertegnende har holdt til i Eikornrødvn., ca. 150 m. fra skolen i 20 år. Og støtter fullt ut det engasjementet de aller naermeste naboene i lengre tid har hatt for å få til en korrekt behandling av saken. Dette engeajsementet inkluderer blant annet ønsket om en vanlig reguleringsplan, og ikke et hastevedtak med dispensasjoner som Skien kommune, og politikerne i HOTS nå har gjennomført.
En reguleringsplan kan forenklet sies å vaere en lovpålagt konsekvensanalyse, som bl.a. skal innhente opplysninger om hvordan et nytt bygg eller virksomhet kan påvirke naermiljøet.
Jeg sendte et brev til Skien kommune da planene om å bygge flyktninge boliger ble omtalt i Varden ettervinteren 2016. Der tok jeg opp mine naboers og egne betenkeligheter, blant annet vedrørende integrering og verdiforringelsen som sannsynligvis vil oppstå på boligene. Jeg tok også opp bekymringen for ghettoer som ble referert til i samme avis 3. februar 2016, etter det første møtet i HOTS om saken.
Det var lite utfyllende svar å få fra kommunen, så jeg sendte et nytt brev 17.01. 2017. Der etterlyste vi også informasjon om hele prosjektet. Etter purring fikk jeg et kort svar ca 1,5 mnd seinere. Alt negativt.
Mulig ghettofisering ble også tatt opp av de naermeste naboene i klage nå. De er selvfølgelig bekymret over at det nå blir omtrent 50 prosent ikke etnisk norske i deres lille nabolag kloss opp til de nye boligene.
Til informasjon er maksgrensen for kommunene for å anskaffe seg leiligheter for slike formål 10 prosent i et borettslag. Om området er om ikke direkte sammenliknbart, så er det likevel et enormt gap. Og intensjonen med et tak har vel noe med integrering, og den ekstra belastningen som kan oppstå ved et meget høyt antall med en ganske annen kultur å forholde seg til.
Bekymringen i gata vår var at vi hadde naermest ghettoliknende tilstander her fra før av. Det er mellom 25 og 30 ikke etnisk norske bosatt her på et ganske lite område, hovedsakelig i kommunale hus og leiligheter. Med 21 leiligheter til rett borte i gangveien, er det vel relativt enkelt å tenke seg at nye bekjentskaper (som selvfølgelig er positivt for dem), kan føre til at en minimal integrering pr. i dag, blir om mulig enda mindre.
Nå er det selvsagt slik at et sted må flyktninger bo, all den tid det norske Storting har bestemt det. Men kan det vaere riktig at de som nå kanskje får snudd hele hverdagen opp ned, skal baere alle økonomiske belastninger
med dette selv også?
Jeg sjekket dette med en megler da saken begynte å røre på seg. Og ut fra hans lokalkunnskap, kunne de naermeste naboene regne med en verdiforringelse på mellom kr. 0.5 og 1.0 mill, avhengig av tidligere verdi og avstand, naturligvis. Men dokumentasjon kunne jeg bare glemme, fortsatt altfor betent å ta i slike saker for anerkjente meglerforetak i Norge.
Dette er jo mildt sagt dramatisk for de mange eldre i strøket. Eiendommene er jo ofte alt de har av oppsparte midler. Muligheten til å selge og komme seg over i en mer lettstelt leilighet de siste årene, kan jo bli sterkt redusert. Da jeg luftet dette for kommunen ble deres ansvar blankt avvist.
Jeg tok som medlem av Ytre Gjerpen Lokallag opp denne saken i mars, men det ble ikke fattet noe formelt vedtak da. Det er så vidt meg bekjent heller ikke innhentet noen offisiell uttalelse fra utvalget før saksbehandlingen i HOTS 30. mai. Dette er kanskje ikke saksbehandlingsfeil, men det er i hvert fall i strid med de siste års intensjon, og føringer på at lokalutvalgene skal vaere høringsinstans i slike saker.
Vårt håp nå er at Fylkesmannen ser at de negative konsekvensene for området er større enn fordelene, slik at en normal reguleringsplan må utarbeides. Og om ikke hele prosjektet stoppes, må storsamfunnet i hvert fall kompensere for sin del av ulempene til de naermeste naboene.