Skog - et spekulasjonsobjekt

Nyleg la regjeringa fram forslag om å fjerne prisreguleringa på skogeigedomar og skogdominerte landbrukseigedomar.

Med det vil regjeringa tilbake til tilstandane på 17og 1800-talet, da skog var finansielle spekulasjonsobjekt for rike folk, oftast utanbygds og utan kompetanse på skog. I tillegg ligg det inne forslag om å heve grensa for konsesjon på dyrka mark frå 25 til 35 dekar, og oppheve priskontrollen for eigedomar med mindre enn 35 dekar skog.

Dersom alt dette går gjennom i Stortinget, vil det ha store negative konsekvensar for det norske småskalalandbruket. Men Regelrådet, som er eit offentleg råd som skal granske utforminga av nytt regelverk, påpeika at regjeringas forslag ikkje var godt nok utgreidd og gav derfor forslaget raudt ljos.

Regjeringa ignorerte sitt eige offentlege råd og sendte forslaget over til Stortinget utan at rådets krav om konsekvensutgreiing var innfridde. Dette vitnar om regjeringspolitisk venstrehandsarbeid. Nå må i alle fall Stortinget respektere Regelrådets tilråding og sende heile forslaget tilbake til regjeringa med krav om offentleg utgreiing.

Konsekvensen dersom regjeringas forslag likevel får fleirtal i Stortinget ved hjelp av KrF og vinglepartiet Venstre, er at ein er tilbake til «skog- og trelastbaronane» sin tidsalder og aksjeselskap som vil kjøpe opp mykje av den norske gardsskogen, som altid har vore ryggraden i det norske landbruket. Det var nettopp denne utviklinga med spekulativt storoppkjøp av skog, tildels med rovhogst og vanskjøtsel, ein tok konsekvensen av da den fyrste konsesjonslova blei vedteken i 1909. Med forslaget sitt vil regjeringa tilbake til denne tilstanden i norsk skogbruk og rive vekk grunnlaget for den norske modellen med gardsskogbruket. Jon Ingebretsen kommunepolitikar i Kviteseid for MDG

PS. At den nåverande konsesjonslovas paragrafar virkar, har me nyleg hatt eit godt døme på i Kviteseid, der det blei konsesjonsnekt på kjøp av skog nettopp på grunn av for høg pris. Det er denne priskontrollen regjeringa vil til livs, slik at storoppkjøpet av skog skal blomstre, serleg i tider med ikkje alt for lukrative tømmerprisar.