Bandidos og nye landsmenn

Fredag 09.06.2017 har Varden et oppslag om Bandidos sitt planlagte roadmøte i Skien. Artikkelen høster en storm av velkomsthilsener i kommentarfeltet.

Klokker i en av Skiens menigheter er en av dem er en av dem.

Og hun tar saken til nye høyder med ønske om at en klubb der 90 prosent av medlemmene har et kriminelt rulleblad (Videnskap.dk 14. juni 2016) skal «passe på byen vår.» Resonnementet bak den tanken er ikke umiddelbart enkelt å forstå.

Men hun stopper ikke der. Til Varden uttaler hun: «Det kan vaere bra at de setter seg litt i respekt overfor inntrengerne som voldtar, raner og sprenger; «våre kjaere nye landsmenn». Det er for mye snillisme og klapp på skulderen, sier hun.»

Dette er et brutalt og komplett unyansert angrep på barn, kvinner og menn på flukt fra vold, sult, voldtekt og andre bestialske krigshandlinger.

Hun tillater seg å bruke den lille promille av lovbrytere som et springbrett for et fullstendig meningsløst og hjerterått angreppåmenneskerien sårbar situasjon. Uttalelsen vaker, språklig sett, i et grenseland mellom sarkastisk og ondskapsfull. Jeg forutsetter da at hun er korrekt sitert.

Jeg mener hun er i sin fulle rett til både å mene og uttrykke seg som hun gjør. Samtidig kvalifiserer hun seg for respons. Den responsen mener jeg bør komme i kraft av en offentlig uttalelse fra menigheten der hun er engasjert som klokker.

Kirken har en krystallklar plikt til å stå opp mot dehumaniserende handlinger og uttalelser. Og mennesker som har søkt tilflukt hos oss har krav på ubetinget støtte når de rammes av urett.

Innlegget er ment som en «lissepasning» til den aktuelle menigheten.