TVANGSLIDELSER (OCD)
Tvangslidelse innebaerer at man er plaget av tilbakevendende uønskede tanker, bilder, eller impulser som dukker opp selv om man skulle ønske at de ikke gjorde det. I tillegg til uønskede tanker har de fleste tilhørende tvangshandlinger. Dette er handlinger som utføres for å forhindre negative konsekvenser eller for å redusere ubehaget man får av tvangstankene.
De fleste mennesker kan oppleve å ha tvangstanker, men for at det skal vaere en lidelse så må plagene knyttet til tvangstankene, eller omfanget av tvangshandlingene vaere så stort at det oppleves som et hinder i hverdagen.
Tvangstanker er uønskede tanker (eller bilder/impulser) som dukker opp i hodet selv om man ikke ønsker at de skal vaere der. Tvangstankene er ikke lystbetonte – det er ikke noe man ønsker å gjøre. Når tankene dukker opp medfører det intenst ubehag og redsel for at det kan vaere en reell risiko forbundet med tankene. Mange skammer seg også over tankene da de frykter at andre skal tro at dette er tanker de ønsker å ha.
De vanligste tvangstankene omhandler redsel for å bli smittet eller å smitte andre med en farlig sykdom, at det kan oppstår brann eller innbrudd eller at andre ulykker kan inntreffe. Andre plages av tanker de opplever som upassende, ofte med seksuelt eller innhold som oppleves som blasfemisk. Andre plages av tanker om at de kan komme til å gjøre noe de ikke ønsker å gjøre, slik som å skade noen de er glad i.
For å dempe ubehaget ved tvangstankene eller for sikre at de negative hendelsene disse omhandler ikke inntreffer, utføres tvangshandlinger. De vanligste tvangshandlingene er overdreven vasking eller sjekking (ofte av dører, vinduer eller elektriske apparat). Andre har tvangshandlinger knyttet til overdreven orden, symmetri eller gjentakelse. Mange utfører også mentale ritualer slik som å telle til bestemte tall eller tenke på positive ord for å nøytralisere negative tanker. Det er også vanlig og gjentatte ganger be om forsikringer eller betryggelser fra andre personer.
De som er rammet av tvangslidelse har på den ene siden en innsikt og forståelse av at tankene ikke er rasjonelle og at tvangshandlingene er overdrevne eller unødvendige. På den andre siden er tvilen og ubehaget så stort at de ikke våger å stole på det de egentlig vet er riktig. Kilde: Norsk ocd-forening