Laftet egen drømme hytte på 15 kvadrat
Gunhild Momrak laftet sin egen lille hytteperle tre kilometer fra veien. Det er blitt hennes ladestasjon i livet.
På vei oppover stien sjekker Gunhild molteblomstene, forteller om hvitlyngen og tar seg en sup friskt fjellvann i bekken. Subaruen til daglig leder på familiebedriften Momrak Verkstad har tatt seg fri resten av dagen. Gode medarbeidere tar seg av dagens bilkunder. Det er en solrik junidag. Hytta og heia kaller.
Turvenn og kompis Sita (8) jumper oppover berga. Gunhild følger lett etter. Formen er det ingenting å si på. 61-modellen er i farta. Humøret spiller som solstrålene.
Det var nå drømmen min det
Turmålet er 15 kvadratmeter med lykke, tre kilometer fra naermeste bilvei på heia mellom Fyresvatn og Nisser. Der ligger nemlig hytta som ble kåret til Norges drømmehytte av bladet Hytteliv i 2013. Laftebua er Gunhild Momraks eget verk.
Vi har for lengst forstått at vi er på tur med ei handykvinne. Biler, hus eller hage. Det meste har hun greie på. Vann og sol er to sterke krav til både hus og hytte. Resten fikser hun selv med god hjelp.
Gunhild og Sita hopper lett over den lille bekken og rusler det siste lille stykket bor til hytta. – Hvorfor ble det akkurat her? – Det var nå drømmen min det, da. Å bygge hytte akkurat her mellom de to vannene på familiens grunn. Jeg var vel bare 8–9 år da jeg tenkte: «Her vil jeg ha ei hytte». Da jeg snakket med far om at jeg hadde fryktelig lyst til å bygge hytte på heia, sa han bare at jeg skulle finne meg plassen jeg ville ha. Et enkelt valg.
Ingen tilfeldigheter
Døra låses opp og de 15 kvadratene ønsker velkommen. Det er ett rom med en kjøkkenkrok, køyesenger og et koselig bord med stoler.
– Her har jeg alt jeg trenger. Ren luksus med uthus i tillegg. Der er det en dusj, en do og en vask. Et solcellepanel fikser litt strøm til lys og det som trengs. Du får en god og sterk følelse av frihet her. Det er både det å gå på tur, komme tett på naturen og ha et fristed fra jobb og daglige gjøremål. Jeg er fryktelig glad i denne plassen.
Hytta er enkelt og smart innredet. Ingen tilfeldigheter.
– Med bare ett rom er det viktig å utnytte plassen godt. Jeg hadde tanker om å bygge ei større hytte etter hvert, og at denne skulle bli et anneks på sikt. Det har rett og slett ikke vaert behov. Her overnatter vi 4–5 stykker uten problemer. Sosialt og veldig hyggelig.
– Hytta er jo kjempefin. Hvordan kom du på å lafte den selv?
Flågjaeva og Tarmen
Kaffen er allerede satt på og det freser i smøret i panna.
– Jeg hadde vaert på laftekurs tidligere. I 1994 ble det arrangert et nytt kurs. Det var da jeg fikk ideen til å lafte meg ei egen hytte samtidig som jeg tok kurset. Brukte nesten alle kvelder i tillegg til kurskvelden – og jeg kom i mål. Veldig moro. Så må du få med at jeg fikk veldig god hjelp underveis med å sette den opp. Lafta ble flydd inn med helikopter.
– Og i 2013 ble den kåret til «Norges drømmehytte» også!
– Klart det var gøy at Hytteliv kåret den til drømmehytta. Jeg tenkte at jeg kan vel sende den inn som et forslag, så gikk den helt til topps!
Gunhild smiler godt og ler litt når hun tenker tilbake på både byggeprosessen, kåringen og mange gode minner på hytta som ligger mellom vannene Flågjaeva og Tarmen. At det er gjevt å vaere der, er ikke vanskelig å forstå. Og i Tarmen har Gunhild sin egen badeplass, båt og fjellørret.
Nyte naturen vi har tett på oss
Med 40–50 døgn på hytta i løpet av året og tur med Fyresdal Turlag hver tirsdag, er det ikke rart formen er god. Gunhild har vaert en ressurs i turmiljøet i bygda i hele sitt voksne liv. I 2009 vanket det også en fortjent kulturpris. I tillegg til turer i området rundt Fyresdal, er det blitt opplevelsesrike turer til både Svalbard og Kilimanjaro med turgjengen hun er med ifra Grenland.
– Klart det er veldig gøy å oppleve helt annerledes natur og andre kulturer. Det gir også en ekstra dimensjon og glede over å nyte naturen vi har tett på oss i Fyresdal. Ei utrolig flott bygd. Vi har jo alt rett utenfor dørstokken.
– Men du, helt aerlig. Hadde det ikke vaert greit med litt større plass og enklere atkomst?
Nystekt ørret, bacon, brød og moltesyltetøy kommer ut på krakken i solveggen. Pur luksus for en bladfyk.
– Nå ønsker jeg meg ikke noe større hytte, nei. Det er sikkert. Jeg er jo mest utendørs eller sover når jeg er her om det er alene eller med venner. Her er det lett og kjapt å fyre opp, lett å gjøre rent og du kan godt ta en kveldstur om du vil.
Må finne sin greie i livet
– Hva tenker du om hyttepalassene på både 200 og 300 kvadratmeter som enkelte bygger i fjellheimen?
– Jeg kan ikke si annet enn at jeg blir litt provosert av de aller største hyttene. Vi har nok blitt litt kravstore som nasjon og et litt for ting-fokusert samfunn. Kan jo forstå at en familie må ha litt plass, men vi kunne nok som regel klart oss med litt enklere standard og litt mindre størrelse på gjennomsnittshytta.
Praten går lett med et herremåltid og utsikt over Tarmen. Gunhild forteller om bilverkstedet faren startet hjemme på gården på begynnelsen av 60-tallet og som hun nå driver sammen med broren Aslak og nevøen Gunnar. Verkestedet ble flyttet til sentrum i 2014. Det kommer også fram at Gunhild solgte sin sportsbil for å få penger til hytta.
– Jeg hadde en -86 Nissan Silvia. Kjøpte den i -88 for 140.000 kroner og solgte den i -94 for 100.000. Det var omtrent akkurat det hytta kostet. Angrer ikke på det byttet. Det var i grunnen helt perfekt. Og det er vel det livet handler om. Alle må finne sin greie i livet. Følge drømmene sine. Og når du er så heldig å få oppfylt dem, så må det vel vaere bra.
Hjelpe meg å drikke opp ølet
Gunhild trives like godt på hytta alene som sammen med venner. Begge deler gir ro og påfyll. Hun er eneboer i huset sitt i Fyresdal sammen med Sita, men har fem søsken, hele 15 tantebarn og to «bonusbarn», som gir mye glede.
– Jeg har en veldig stor og god familie og mange gode venner. De er ofte med på hytta for å fiske, plukke molter, slappe av og hjelpe meg å drikke opp ølet! Gunhild humrer godt. – Det er rart det hvordan du kan kjenne at en fin helg på hytta lader batteriene – i alle fall mine. Du er så god i skrotten dagen etter at du har vaert på en solid tur. Og så møter du aldri sure folk på tur. Alle har lyst til å slå av en prat. Og praten er alltid positiv. Jeg sier til kjente at det ikke er lov til å gå forbi uten å stikke innom for å slå av en prat.
Sita er en kjempekompis
Både snøskuter og rovdyr blir tema etter god mat. Selv kjører Gunhild skuter inn til hytta når det er behov om vinteren. Alt med måte beskriver vel holdningen både til motorferdsel i utmark og rovdyr. Det handler om å nyte, bruke og bevare.
Sita skakker litt på hodet. Hunden er Gunhilds faste følgesvenn. Det er som den senser at det lir mot hjemtur.
– Sita er en kjempekompis. Klart det er veldig stas å ha med seg hund når du ikke har med familie eller venner. Vi koser oss sammen. Det er sikkert.
Nøkkelen vris rundt og bekken ser på ny skyggen av en sann naturelsker.