Klimapenger for oppussing
De fleste nordmenn pusser opp uten å tenke på at de samtidig kan gjøre boligen mer klimavennlig.
Ivan Andersen og Eirin Winger benyttet sjansen til å få igjen penger for klimatiltak på huset.
Tre ganger måtte Erin Winger få med ektemann Ivan Andersen på visning før også han så potensialet i oppussingsobjektet fra 1957 på Nordstrand i Oslo.
– Da vi sto på den gamle terrassen med overbygg, kunne vi så vidt skimte sjøen. Så hevet vi terrassen og fikk se Nesodden, da begynte det å bli interessant, sier Andersen, som nå kan skue utover fra enda et nivå høyere – fra sin nye takterrasse.
Da paret omsider bestemte seg for å kjøpe huset, var det klart fra starten at de måtte gjøre mange endringer for å få det som de ønsket.
– Huset er helt ribbet, alt er nytt, forteller Andersen.
Det er snart to år siden de kunne flytte inn i et nyoppusset hus som dessuten var blitt mer klimavennlig. Før de startet oppussingsprosessen, hadde de fått et tips om den statlige støtteordningen som gjør det rimeligere for boligeiere å velge miljøvennlige løsninger. Gjennom Enovatilskuddet har paret fått tilbake 125.000 kroner av det de brukte for å oppgradere boligen til energinivå 2, såkalt lavenergihus.
Mer isolasjon og nye vinduer
De hyret først inn en energirådgiver som foreslo energitiltak. Også halvparten av utgiftene til energirådgiveren får man støtte til.
– Han gikk fra rom til rom og foreslo en totalpakke. Han sa: Dere må ha det og det og det. Vi sa: Vi vil ikke ha det. Han sa: Dere må, sier Andersen og ler.
Saerlig var det fem centimeter ekstra isolasjon utvendig, i tillegg til de ti centimeterne de uansett skulle etterisolere innvendig, og vindustypen det sto om.
– Jeg ville gjerne ha gammeldagse, doble vinduer man kan slå utover. Men de var ikke energivennlige nok, sier Winger.
En del av de energieffektive vinduene de fikk installert, lar seg ikke åpne. Andre er topp- eller sidehengslet. Veggene er nå 25 cm tykke overalt. På loftet har de sprøytet inn 40 cm isolasjon, det som var et kryploft er nå helt tett. De har varmestyring via en app på telefonen, og automatisk nattsenking av temperaturen i stue og kjøkken. I kjelleren har de pigget opp og isolert gulvet, og de har et teknisk rom der maskineriet for den balanserte ventilasjonen står. Fire tykke rør går inn i en grå boks, de trekker brukt luft ut av boligen og sender tilbake renset luft.
– Jeg er overrasket over at luften er så god. Jeg var skeptisk, tenkte at den luften som gjenbrukes, ikke er helt ren. Men den føles fin, og jeg merker at jeg ikke trenger å lufte så mye sier Winger.
Paret understreker at de er svaert fornøyd med energirådgiverens jobb, og prosessen med å få penger tilbake gjennom støtteordningen.
– Det har gått smertefritt, sier Andersen.
Pusser opp uten klimatanker
I Klimabarometeret som TNS Gallup nylig la fram, vurderte 47 prosent av norske boligeiere energistandarden på egen bolig som god. Enova tror imidlertid at det står verre til.
– Bare 12 prosent av norske boliger er bygget etter år 2000. De fleste norske boliger har en energistandard som ikke kan sammenlignes med boligene som bygges i dag. I tillegg viser undersøkelser at boligeiere som gjør større rehabiliteringer, ikke griper sjansen til å energioppgradere boligen samtidig. Det er synd, for dermed blir det lenge til neste gang en anledning til å heve energistandarden byr seg, sier markedssjef for bolig i Enova, Anna Barnwell.
17 prosent av befolkningen mener energistandarden i boligen deres er dårlig, men Barnwell tror det gjelder flere.
– Om vi legger statistikk fra Energimerket til grunn, har halvparten av norske boliger de to dårligste energikarakterene, altså en F eller G. Dagens standard tilsvarer en C, og mindre enn tjue prosent har C eller bedre.
Hun tror at folk lar vaere å gjøre omfattende energitiltak i boligen fordi de overvurderer energistandarden, og peker på at nordmenn bør gjøre noe med boligene for å komme naermere et lavutslippssamfunn.
– Hvis alle boligene i Norge ble oppgradert til dagens energistandard, hadde dette alene redusert det totale norske energiforbruket med seks prosent, anslår Barnwell.
For Winger og Andersen var det en fordel at huset ville få lavere driftskostnader. I tillegg synes de at de fikk mye kunnskap om byggeprosess og metoder på veien. De mener imidlertid også at det økonomiske tilskuddet betyr noe.
– At vi fikk et bidrag, gjorde at vi tok steget. Det koster nok å rehabilitere et hus, sier de.
Må tro at det nytter
Forsker ved SINTEF Byggforsk Åsne Lund Godbolt mener myndighetenes tiltak rettet mot energieffektivisering av boliger ikke har vaert saerlig vellykket.
– Rehabiliteringsraten er veldig lav. Få tenker energioppgradering når de pusser opp, sier hun.