Får slakt for klimaplan uten nye grep
Klimaminister Vidar Helgesen (H) lover hovedvekt på klimakutt i Norge i regjeringens nye klimaplan. Verken opposisjon eller miljøvernere lar seg imponere.
Helgesen satset på å overraske med den nye stortingsmeldingen om regjeringens klimapolitikk.
I meldingen lover han å legge hovedvekten på utslippskutt i Norge i årene fram mot 2030.
– Grovt sagt legger vi opp til å gjøre to tredeler av jobben hjemme, sier Helgesen til NTB.
Men reaksjonene ble neppe som han hadde håpet. SV beskylder ham for å villede.
– De tiltakene regjeringen skryter av, er tiltak som Stortinget har vedtatt gjennom å dra regjeringen etter hårene, sier stortingskandidat Kari Elisabeth Kaski.
Må kutte 30 millioner tonn
I klimameldingen kommer det fram at utslippene i Norge er ventet å bli langt høyere framover enn det nivået som vil bli tillatt hvis vi skal bli med i EUs klimaplan.
Klima- og miljødepartementet anslår at Norge må sørge for kutt på til sammen 30 millioner tonn mellom 2021 og 2030 for å komme ned på riktig nivå.
Av dette mener regjeringen at 20–25 millioner tonn kan tas på hjemmebane. Det gjenvaerende skal dekkes av kvotekjøp.
– Denne strategien viser at vi virkelig har 2030-målene innen rekkevidde. Det er en strategi som legger hovedvekten på tiltak i Norge, sier Helgesen.
Tiltakene er allerede vedtatt
Klimaministeren foreslår ikke noen kursendring for å nå målet. Tvert imot viser Miljødirektoratets beregninger at det i stor grad kan nås ved å gjennomføre den politikken som allerede er vedtatt.
De viktigste grepene ligger i transportsektoren:
Alle nye personbiler og lette varebiler må vaere utslippsfrie fra 2025.
Andelen biodrivstoff må trappes opp til 20 prosent i 2020.
Persontransporten med bil kan ikke øke i byområder.
I tillegg vil Helgesen vurdere en ny CO2-avgift for industri som ligger utenfor EUs kvotesystem for bedrifter, slik Stortinget har bedt ham om å gjøre.
– Det er ikke så mange nye politiske satsingsområder som trenger å identifiseres. Det handler om å sørge for at vi følger opp målene vi allerede har satt, sier Helgesen.
Savner nye virkemidler
Miljøstiftelsen Zero beskylder ham for tåkeprat om hvordan kuttene skal skje.
– Klimapolitikk behøver ikke vaere så vanskelig å forstå. Poenget er at vi må fase ut all fossil energi, og den politiske debatten burde handle om hvilke tiltak som må til for å lykkes med det, sier fagsjef Kåre Gunnar Fløystad.
Han etterlyser nye virkemidler fra regjeringen.
Arbeiderpartiets Terje Aasland er skuffet.
– De fleste og viktigste klimatiltakene er kommet til i Stortinget, som oftest i møte med motvilje fra Fremskrittspartiet og Høyre, sier han.
Ikke-kvotepliktig sektor
Den nye klimaplanen gjelder kun for ikke-kvotepliktig sektor, det vil si den delen av klimautslippene som ligger utenfor EUs kvotesystem.
Planen sier dermed ingenting om utslippene fra utvinning av olje og gass, som er den største utslippskilden i Norge.
– Oljeindustrien er en gedigen elefant i rommet, sier leder Ingrid Skjoldvaer i Natur og Ungdom.
Hun og andre miljøorganisasjoner er dessuten sterkt kritiske til regjeringens plan om å bruke kvoter til å kjøpe seg fri fra opp mot en tredel av kuttene.
Vil kutte mer hjemme
KrF og Venstre mener regjeringen i stedet burde ha lagt enda større vekt på kutt hjemme i Norge.
– Klimakvoter må vaere et supplerende virkemiddel, ikke en sentral del av planen, sier KrFs Rigmor Andersen Eide.
– Målet må vaere at alle utslippskutt tas i Norge mot 2030, sier Ola Elvestuen i Venstre.