Dyster dag i møterom Revehiet
Mørkt og dystert. I den grad det kan vaere det midt på dagen midt i juni, var det stemningen og vaersituasjonen i Statens hus i Skien fredag, der de ansatte hadde stengt dørene og samlet seg i møterom Revehiet for å følge et allmøte hos fylkesmannen i Vestfold over storskjerm.
Statssekretaer Paul Chaffey med nyutnevnt fylkesmann Per Arne Olsen ved sin side presenterte den brutale konklusjonen. I alle fall var den brutal sett fra Telemark: Fylkesmannen med nesten hele staben havner i Tønsberg. Det skal skje fra 1/1 2019, altså om temmelig nøyaktig halvannet år. Begrunnelsen er blant annet den rollen som fylkesmannen har i forhold til samfunnssikkerhet og beredskap. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ligger nettopp i Tønsberg. Politi og statsadvokat havner der også, og dermed blir det et fagmiljø på det feltet samlet.
Telemarks fylkesmann Kari Nordheim-Larsen har aldri sett ut som noen soltilbeder. Men denne dagen var hun blek, selv til henne å vaere. Hun hadde håper på et annet utfall, og på å slippe å lede et embete på flyttefot på tampen av karrieren. Nordheim-Larsen selv blir ikke med på lasset. Hennes åremål går ut og hun går over i pensjonistenes rek- ker innen reformen blir satt i verk. Det er verre for mange andre i staben. Chaffey forsikret at ingen skal miste jobben som følge av sammenslåingen. Men daglig pendling mellom Telemark og Tønsberg vil bli både dyrt og tungvint, selv om Eidangerparsellen på Vestfoldbanen akkurat rekker å bli ferdig til reformen.
Chaffey la til at det ikke er hogd i stein hva fylkesmannen skal drive med. Det kan bli nye funksjoner, uten at han var mer konkret om det.
En avdeling av fylkesmannen skal bli igjen i Telemark. Det naturlige ville vaere at det ble miljøvern, ut fra at det er mye å overvåke på det feltet her i Telemark. Mer beske tunger, og dem var det ikke vanskelig å finne fredag, spådde at det snarere ville bli en avdeling som er så liten som mulig. Uansett syntes Nordheim-Larsen at det plasteret på såret ikke var noen god løsning og noe man kunne spart seg. Det som ellers er å velge mellom er utdannings-, landbruks- og sosialog helseavdeling. Administrativ enhet blir det neppe, og helt sikkert ikke samordnings- og beredskapsstaben, som var en hovedbegrunnelse for å velge Tønsberg.
Hva var det som skjedde? Erna Solbergs regjering tok over i 2013. Jan Tore Sanner ble kommunalog moderniseringsminister, og satte i gang en prosess med å lage større enheter innen forvaltningen på alle nivåer, både statlig, kommunalt og regionalt. Noen steder, ikke minst i Vestfold, gikk det rimelig greit. I Telemark blir det en ny kommune av Bø og Sauherad. Eller skjedde ingenting. Siljan fikk ikke engang den sneien av Kongsberg med én fast innbygger som de ønsket seg.
Regionene ble til et kompromiss mellom regjeringen og støttepartiene der Telemarks foretrukne allianse med Buskerud og Vestfold blir til bare Telemark og Vestfold.
Mens mismotet la seg som en mørk sky over Statens hus, var stemningen løftet på Fylkeshuset en kilometer lenger sørøst i Skien. Der innkalte fylkesrådmann Evy-Anni Evensen til allmøte, og åpnet med å bevilge penger til sprudlende drikke under båtturen for ansatte samme kveld, for å feire at regionhovedstaden blir i Skien.
Det kan selvsagt vaere som en bokser, som hever hansken seierssikkert etter en runde for å påvirke dommerne til å gi poeng. Hun påpekte at fylkeskommunens sentrale stab er større enn fylkesmannen, 216 mot 120, og at det altså var flest arbeidsplasser på spill for Telemark hos førstnevnte.
Flere av de politikerne som uttalte seg i løpet av dagen fredag, så mye mindre lyst på utsiktene til at Skien vil få fylkeshovedstaden enn det fylkesrådmannen gjør. De frykter at Vestfold-politikerne vil bry seg lite om signaler fra en statsråd, men vil bruke kjøttvekta i form av et større innbyggertall til å sikre seg også fylkeshovedstaden, og så satse på at dette går gjennom som en del av det regionale selvstyret. Den prosessen har ett år mer på seg enn sammenslåingen av fylkesmennene. På det året kommer et kommune- og fylkestingsvalg, som kan bli kommuneog regionrådsvalg. Men aller først skal det vaere et stortingsvalg. Og de første valgløftene om å snu om på reformen etter valget, er for lengst blitt avgitt. Med andre ord: Der er slett ikke sikkert at siste ord er sagt.