Samme pris uansett
Samferdselsdepartementet har åpnet for personlig utforming av kjennetegn på bilene. Aberet er at man må betale 9.000 kroner for et slikt skilt.
Hvorfor? Er det dyrere å lage skilt med like mange bokstaver som sifre? Selvfølgelig ikke. Produksjonskostnadene er nøyaktig de samme. Hensikten med bilkjennetegn er at kjøretøyet skal vaere identifiserbart. Men det er mye lettere å feste seg ved en bokstavkombinasjon enn en tilfeldig tallrekke.
I USA, verdens
fremste i biler og trafikk, kan bileiere velge mellom tall eller bokstaver, uten ekstrakostnad. Fordi man vet at bokstaver og navn er enklere å memorere enn en tallgruppe. Da vår datter for flere tiår siden skulle registrere sin nye bil i New York ville hun ha navnet på katten vår på skiltet i stedet for sifre. Navnet var Lurulf. Det var helt ok, da noen tastetrykk på datamaskinen viste at ingen blant USAs hundrevis millioner biler var registrert på dette navnet.
Egentlig burde myndighetene
stimulere til å bruke lett gjenkjennbare bokstavkombinasjoner framfor tallskilt. Politi, myndigheter og ikke minst bestjålne bileiere jakter uavlatelig på kjøretøyer, men publikum fester seg sjelden ved skiltet.
Inspirert av min
datters bilregistrering lagde jeg en reportasje for å teste forskjellen i observasjonen av bokstavkontra vanlige nummerskilt. Lånte et tyvetall hos biltilsynet, og supplerte dem med ett nytt, tekstet PURK-1. Av de femten forsøkspersonene som studerte skiltene i fem sekunder, husket alle PURK-1, mens noen ytterst få greide to til. Intet vitenskapelig eksperiment, men nok til overbevise de fleste om effektiviteten av personlige skilt kontra nummer.
Derfor er det
ganske uhørt å avgiftsbelegge den nye skilttypen med 9.000 kroner når man vet hvilken nytte man kan ha av det. Skal man først ha saeravgift, bør skatten heller ramme dem som velger det gamle og anonymiserende skiltet.