POLITIKK: EØS-avtalen Finnes det alternativer?

Med bakgrunn i at Norge har innført 11.013 EU-direktiver siden 1994, stiller undertegnede følgende spørsmål, er Norge tjent med dette?

Norge kan fritt velge å si opp EØS-avtalen med ett års varsel, ifølge avtalens artikkel 127. EØS-avtalen fastslår at etter utmelding skal mann forhandle om å finne praktiske løsninger som både Noege og EU er tjent med.

Frihandelsavtalen og WTO-regelverket. Frihandelsavtalen fra 1973 er ikke opphevet, og vil igjen gjelde hvis EØS-avtalen sies opp. (artikkel 120). Avtalen gir norsk industri tollfrihet på all eksport til EU. Eneste unntak er naeringsmiddelindustrien. med toll på bearbeidede landbruksvarer(etter ønske fra Norge) og fiskeprodukter (EUs ønske) Vi kan også støtte oss på WTO-avtalen som et internasjonalt rammeverk for handel. Bilateral avtale om handel og samarbeid. Etter å sagt opp EØS-avtalen kan Norge starte forhandlinger for å inngå en ny handels-og samarbeidsavtale med EU. Det er lite sannsynlig at EU skulle avise handel med Norge, som forsyner EU landene med store mengder olje, gass og andre innsatsvarer til naeringslivet.

Kan EØS-avtalen endres slik at vi luker vekk de mest uheldige konsekvensene? Da må Norge for eksempel ha rett til å stille stengere krav til produkter ut fra helse- og miljøhensyn, rett til å skjerme enkelte sektorer fra EUSs liberaseringsregler. En avtale med EU bør ta utgangspunkt i at Norge ikke uten videre skal motta nye regler fra EU når det forhandles om å innføre nytt EU-regelverk.

En slik avtale, som den tidligere frihandelsavtalen, innbyr til dialog og gjør partene mer likestilt enn EØS. Myndighet bør heller ikke overdras til noe ovevåkningsorgan (tilsvarende ESA) eller domstol (EFTA-domstolen). Uenigheter skal løses på politisk nivå.

Etter at de sveitiske velgerne sa nei til EØS i desember 1992 ble handlen mellom EU og Sveits forsatt regulert gjennom frihandelsavtalen fra 1973. Avtalen er supplert av nye rammeavtaler bl.a nåt det gjelder arbeidsmarked, forskningssamarbeid, felles varestandarder og konkuranse om offentlige innkjøp.

Avtalen mellom Sveits og EU er prinsipielt forskjellig fra EØSavtalen. Det er ingen automatikk i at Sveits skal innføre nye EU-regler som gjelder det indre markedet. Avtalen innfører heller ikke noen domstol eller overvåkingsorgan som kan gi Sveits forpliktelser slik FTA-domstolen og ovevåkningsorganet ESA gjør i Norge.