Håpløst hemmelighold

Det er sjelden kost at Stortinget holder hemmelige møter. Mandag skjedde det for første gang på over 20 år, da Stortinget samlet seg til et lukket møte om Riksrevisjonens rapport om terrorsikring. Rapporten slår fast at politiet og Forsvaret ikke er i stand til å beskytte viktige bygg og anlegg i en trusselsituasjon. Det siste er det soleklart mest vesentlige og det substansielle i saken. Å beskytte landets innbyggere – og sentrale bygg og anlegg – hører med til de mest grunnleggende oppgavene et lands myndigheter har. Derfor er Riksrevisjonens rapport alvorlig. Det er likevel grunn til å anta at det neppe er bare den nåvaerende regjeringen som kan lastes for dette.

Det vi imidlertid kan laste regjeringen for, er det helt håpløse hemmeligholdet rundt rapporten. Vi forstår – og er enige i – at rapporten nødvendigvis må inneholde sensitive opplysninger som må hemmeligholdes. Det finnes imidlertid et sammendrag av rapporten, som Riksrevisjonen har utarbeidet for offentliggjøring. Regjeringen har imidlertid motsatt seg dette, med henvisning til sikkerhetsloven. Riksrevisor Per-Kristian Foss har uttalt at Forsvarsdepartementet har brukt sikkerhetsloven «på en måte som var mer tjenlig for å forsvare departementets og Forsvarets forsømmelser enn å forsvare noe som gjaldt rikets sikkerhet». Aftenposten omtalte saken på lederplass som «en skam for Solberg-regjeringen».

Nok en gang ser vi at ordet «åpenhet» først og fremst gjør seg i festtalene. Riksrevisjonens ferske rapport om forvaltningens forhold til offentlighetsloven understreker dette. Dette er høyst problematisk. Med det hemmelige møtet mandag, der stortingsrepresentantene måtte levere inn mobiltelefonene sine før møtet, kom dette klart til uttrykk.