Erstatter ikke aktiv deltagelse
Den teknologiske utviklingen går fort. Mobiltelefonen har oftere og oftere vist seg å vaere svaret på utfordringer vi ikke var klar over at vi hadde, men som likevel har vist seg å vaere uunnvaerlige i hverdagen.
Sist i denne rekken har reklamen forsøkt å overbevise oss om at roboter er løsningen for langtidssyke elever. AV1 er ment å ta elevens plass i klasserommet. Den inneholder kamera, mikrofon og høyttaler, slik at de kan delta i undervisning og skolehverdag via mobiltelefon, nesten på lik linje med elevene som er til stede på skolen.
Selv om tanken
høres forlokkende ut, ser Utdanningsforbundet Porsgrunn flere utfordringer med en slik løsning. For det første er dette en dyr løsning. Et søk på komplett.no gir en pris på 24.000 kroner for en AV1-robot. I tillegg kommer 4G-abonnement som gjør det mulig å strømme video til dit eleven befinner seg, over mobilnettet.
Noen foreldre er
sikkert i stand til å takle en slik kostnad, men for de aller fleste vil dette vaere vanskelig. Skal det likevel vaere foreldrene som må kjøpe dette? Gratisprinsippet i skolen blir i så fall truet. For noen er det sikkert mulig å få refundert utgifter, men dette vil neppe bidra til å utjevne ulikheter.
Vi ser også
utfordringer av økt videofilming i klassen overfor de andre elevene. AV1 har visstnok gode sikkerhetsløsninger som gjør at kun eleven med tilgang skal kunne se. Slike løsninger er vel aldri 100 prosent, men uansett er det vanskelig å vite hvem som sitter sammen med eleven. Det skal visstnok vaere umulig å lagre det som skjer, men de fleste elever i dag vil ikke ha noe problemer med å filme skjermen sin.
Det virker dermed
på oss som tilnaermet umulig å verne om rettssikkerheten for de andre elevene i klassen. Vi mener at elever skal skjermes fra å bli kringkastet mens de prøver og feiler, utdannes og dannes.
De største spørsmålstegn
setter vi likevel til den pedagogiske bruken av roboter. Vi kan vanskelig se at en undervisningsform der eleven er forholdsvis passiv tilskuer, blir god. Selv om roboten har mikrofon, kan vi ikke se hvordan eleven kan bli like delaktig i undervisningen og hvordan vi som laerere skal nå denne eleven.
Skal timene roboten
deltar likevel vaere å regne som undervisning gitt av skolen? Skal dette komme i stedet for tradisjonell undervisning på sykehus, eventuelt hjemmeundervisning av laerer? Og hvor lenge kan en syk elev egentlig sitte og se på en mobiltelefon? Ved kort fravaer er det sannsynligvis ikke aktuelt å ta i bruk en relativt dyr teknologi. Ved lengre fravaer står vi fast ved at eleven må få tilrettelagt og god undervisning.
Vi mener at
en robot ikke kan erstatte eller kompensere for det å fysisk møte laerere og skolekamerater. Dersom dette blir sett på som en rimelig løsning for å tilrettelegge undervisningen og ivareta elevens krav på utdanning, blir det vanskelig å stille seg bak en slik utvikling og heie roboten inn i klasserommet.