Da svensker feiret 17. mai
I et tidligere innlegg om Quislig og nazismen, nevnte jeg laerernes motstandskamp. Historikeren Berit Nøkleby sier det slik: «Quisling valgte et av de sterkeste ledd i motstandskjeden da han gikk løs på laererne.» (februar 1942).
Vi husker også at kvinnene sørget for at det ble sendt mellom 200.000 og 300.000 protestbrev til Kirke- og undervisningsdepartementet. De ligger fortsatt arkivert, så vidt jeg vet. «Kirkenesferden» var kanskje den hendelsen som vakte den største forbitrelsen. Den må vi vite noe om. 568 laerere hentet fra Grini og 118 fra Hedmark og Oppland ble sendt nordover til Trondheim.
Det var flere stopp underveis – lengst og verst på Jørstadmoen med dager fulle av straffeeksersis, åling i våt snø osv. De gikk i våte klaer i dagevis. Så kom laererne endelig til Trondheim. Der lå båten D/S Skjerstad som skulle bli kjent også utenfor landets grenser. Laererne skulle deporteres til Kirkenes for å settes inn i «tyskarbeid». 145 laerere ble ansett som uskikket etter den behandling de til da hadde fått. 20 – 30 var så nedbrutte at de valgte å melde seg inn i Laerersambandet. Ingen kritiserte dem for det.
Nesten 500 laerere ble stuvet om bord av vel 50 tyske vakter som beholdt lugarene. Båten var beregnet for maks 250 passasjerer. Båten gikk ut fra Trondheim 15. april og kom til Kirkenes 28. – en båtreise på 13 døgn hvor det ikke var sitteplass til alle samtidig. Det kom senere til å hete: «Grini hadde vaert ille, Jørstadmoen var verre, men verst var Skjerstad». I Kirkenes ble laererne overtatt av Wehrmacht. Da fikk de bedre behandling.
Laereraksjonen vakte oppsikt i utlandet. Noen eksempler: Den britiske undervisningsministeren sendte hilsen til de norske laererne - som det britiske laererforbundet sluttet seg til. Laerere i USA sendte også en resolusjon. Det var på denne tida president Roosevelt holdt sin tale som ble godt kjent i Norge: «Look to Norway». Både i sveitsiske og for ikke å glemme svenske aviser ble hendingene i Norge fulgt opp med kommentarer og artikler.
I den svenske riksdagen ble Norges kamp berømmet. Og så 17. mai 1942 var det møte/fest i Stockholms Stadshus hvor biskopen i Strängnes, Gustaf Aulén, holdt en tale og sa bl.a. disse bevingede ord: «Det gick ett skepp nordöver. Det var en skröplig skuta. Den var lastat långt över båtens kapasitet. Denna vårdløshet kunde tyda på att man icke skattade lasten särdeles dyrbar, icke mer dyrbar än att man jämnmod kunde ta risken för att den skulle kunna gå förlorad. Men det var en ädel last, den ädlaste någon köl kunde frakta. Lasten var hundradtals norska barnalärare, många av dem grånade i skolans tjänst.»
Såfårvi huske at da laererne nektet å vaere med på å nazifisere norsk ungdom, var det ikke bare tysk propaganda, men en realitet at «Deutschland siegt an allen Fronten»!