Villrein og ulv
Viltforvaltning. Er vi klare for å fôre en ulvebestand ute av kontroll med mer av vår genetisk viktige villrein?
Rondane nasjonalpark er heldigvis langt fra stortingsal og mediesirkuset på Løvebakken. Men den genetisk viktige villreinstammen der, betaler nå i likhet med beitedyr og berørte folk, prisen for regjeringens håndtering av rovdyrpolitikken.
Ulven har blitt observert jagende etter kalvetunge simler. I flokker med 100 simler har forvaltningen telt et par kalver. Når ser vi tilsvarende tilstander hos villrein på Hardangervidda?
Norge forvalter, sammen med Russland, de siste livskraftige bestandene av den opprinnelige ville fjellreinen. Dette gjør at vi har anerkjent å ha et saerlig internasjonalt ansvar for å ta vare på denne arten.
Samfunnsutviklingen vi alle må ta ansvar for, har gjort at leveområdene for villrein er innskrenket og delt opp. Hvert år brukes det store ressurser for å sikre reinen livskraftige betingelser.
Med en rovdyrpolitikk ute av kontroll virker mye av dette bortkastet. Som leder i villreinutvalget i Rondane nå klart har uttrykt i brev til Miljøverndepartementet; «Hva hjelper det med flytting av stier og skiløyper, flytting av DNT-hytter(...) og restriksjoner stopp/parkering langs fylkesvei 27, om ulven skal kunne herje fritt i villreinflokkene, attpåtil midt i kalvingstida?»
Villreinen har vaert her i landet siden innlandsisen trakk seg tilbake for ca. 10.000 år siden. Reinen var lenge livsgrunnlaget for fangstfolk som fulgte den under trekket mellom de ulike årstidsbeitene.
Urtidsmenneskene er vekk og tida går. Nå lever de fleste av oss av mat fra butikken. Men villreinen er fremdeles her. I tusenvis av år har den overlevd. Den gjør det mulig for mennesker i 2017 å holde kulturarven med å høste av naturen levende. For meg er baerekraftig jakt en flott måte å hedre våre forfedre på.
Det er nå bestemt at villreinstammen i Nordfjella skal taes helt ut på grunn av skrantesyke. For så å forsøke å reetablere en frisk bestand etter fem år. Ingen vet pr nå hvordan dette vil gå.
Naturvernforbundet lanserte sin egen måte å løse denne tragiske situasjonen. De foreslår å sette ut rovdyr. Å la ulv og jerv først spise seg mette på syke dyr for så å vandre videre til friske villreinbestander har folk med kompetanse på området sagt klart fra at ikke er lurt. Smitten kan fort spre seg, det siste vi trenger er ulv som får herje fritt i andre dyrebare villreinbestand.
Viktigheten av å bevare den opprinnelige villreinen her i landet, med sitt genetiske opphav er udiskutabel. Ulven vi har i Norge, har derimot et flertall på Stortinget, inkludert Sp, bestemt at skal utredes i forhold til genetisk opprinnelse. Det er på høy
tid, og en oppgave jeg håper blir prioritert fremover. Villrein i Norge er en norsk ansvarsart etter Bernkonvensjon. Fylkeskommunale og kommunale planer må ta opp i seg viktigheten av at villrein får prioritet i offentlig arealforvaltning.
Fra miljøforvaltingen og regjeringen sin side haddde det hjulpet med et snev av handlekraft som kan bidra til å sikre at vi også i framtida kan ha en villreinstamme å vaere stolte av.