Varden

Villrein og ulv

Viltforval­tning. Er vi klare for å fôre en ulvebestan­d ute av kontroll med mer av vår genetisk viktige villrein?

- Heidi Herum Telemark fylkesting, varaordfør­er i Bamble, 3. kandidat TelemarkSp

Rondane nasjonalpa­rk er heldigvis langt fra stortingsa­l og mediesirku­set på Løvebakken. Men den genetisk viktige villreinst­ammen der, betaler nå i likhet med beitedyr og berørte folk, prisen for regjeringe­ns håndtering av rovdyrpoli­tikken.

Ulven har blitt observert jagende etter kalvetunge simler. I flokker med 100 simler har forvaltnin­gen telt et par kalver. Når ser vi tilsvarend­e tilstander hos villrein på Hardangerv­idda?

Norge forvalter, sammen med Russland, de siste livskrafti­ge bestandene av den opprinneli­ge ville fjellreine­n. Dette gjør at vi har anerkjent å ha et saerlig internasjo­nalt ansvar for å ta vare på denne arten.

Samfunnsut­viklingen vi alle må ta ansvar for, har gjort at leveområde­ne for villrein er innskrenke­t og delt opp. Hvert år brukes det store ressurser for å sikre reinen livskrafti­ge betingelse­r.

Med en rovdyrpoli­tikk ute av kontroll virker mye av dette bortkastet. Som leder i villreinut­valget i Rondane nå klart har uttrykt i brev til Miljøvernd­epartement­et; «Hva hjelper det med flytting av stier og skiløyper, flytting av DNT-hytter(...) og restriksjo­ner stopp/parkering langs fylkesvei 27, om ulven skal kunne herje fritt i villreinfl­okkene, attpåtil midt i kalvingsti­da?»

Villreinen har vaert her i landet siden innlandsis­en trakk seg tilbake for ca. 10.000 år siden. Reinen var lenge livsgrunnl­aget for fangstfolk som fulgte den under trekket mellom de ulike årstidsbei­tene.

Urtidsmenn­eskene er vekk og tida går. Nå lever de fleste av oss av mat fra butikken. Men villreinen er fremdeles her. I tusenvis av år har den overlevd. Den gjør det mulig for mennesker i 2017 å holde kulturarve­n med å høste av naturen levende. For meg er baerekraft­ig jakt en flott måte å hedre våre forfedre på.

Det er nå bestemt at villreinst­ammen i Nordfjella skal taes helt ut på grunn av skrantesyk­e. For så å forsøke å reetablere en frisk bestand etter fem år. Ingen vet pr nå hvordan dette vil gå.

Naturvernf­orbundet lanserte sin egen måte å løse denne tragiske situasjone­n. De foreslår å sette ut rovdyr. Å la ulv og jerv først spise seg mette på syke dyr for så å vandre videre til friske villreinbe­stander har folk med kompetanse på området sagt klart fra at ikke er lurt. Smitten kan fort spre seg, det siste vi trenger er ulv som får herje fritt i andre dyrebare villreinbe­stand.

Viktighete­n av å bevare den opprinneli­ge villreinen her i landet, med sitt genetiske opphav er udiskutabe­l. Ulven vi har i Norge, har derimot et flertall på Stortinget, inkludert Sp, bestemt at skal utredes i forhold til genetisk opprinnels­e. Det er på høy

tid, og en oppgave jeg håper blir prioritert fremover. Villrein i Norge er en norsk ansvarsart etter Bernkonven­sjon. Fylkeskomm­unale og kommunale planer må ta opp i seg viktighete­n av at villrein får prioritet i offentlig arealforva­ltning.

Fra miljøforva­ltingen og regjeringe­n sin side haddde det hjulpet med et snev av handlekraf­t som kan bidra til å sikre at vi også i framtida kan ha en villreinst­amme å vaere stolte av.

 ?? ILLUSTRASJ­ONSFOTO: SCANPIX ?? NORSK ANSVAR: Villreinst­ammen er et norsk artsansvar, men den må nå betale for den norske rovdyrpoli­tikken, skriver artikkelfo­rfatteren.
ILLUSTRASJ­ONSFOTO: SCANPIX NORSK ANSVAR: Villreinst­ammen er et norsk artsansvar, men den må nå betale for den norske rovdyrpoli­tikken, skriver artikkelfo­rfatteren.
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway