Til topps mot alle odds
Mange trodde han var klar for uføretrygd, etter at lek med en startpistol ødela synet for ni år siden. Bengt Halvard Odden ble i stedet ordfører.
En novemberdag i 2008 smalt det i garasjen til Bengt Halvard Odden (39) i Sauland. Med baksiden av en øks skulle han bokstavelig talt smelle av en patron til en startpistol, bare for moro. «Skuddet» gikk av, men ulykksalig nok slo hele patronen fra gulvet og rett opp gjennom Oddens venstre øye. Legene på Ullevål klart ikke å redde synet. Plutselig satt han igjen med syn på bare ett øye, et øye han fra før bare hadde 17 prosent syn på.
Lå ikke i kortene
Arbeiderpartipolitikeren kommer bortover gangen på kommunehuset med kjappe, målbevisste skritt. Vi går inn på det nøkterne ordførerkontoret. Dressjakka får seg en liten luftetur bort på kontorstolen. – Vil da ha en kaffekopp? – Ja, gjerne det. I Hjartdal fikser ordfører’n selvsagt kaffe selv til sine gjester. Stemningen blir kjapt avslappet. Han har forberedt seg på de faste spørsmålene, og tar intervjusituasjonen med trygghet. – Ordfører i Hjartdal. Det lå vel ikke akkurat i kortene for en som er født og oppvokst på Notodden?
– Nei, det lå så absolutt ikke i kortene. Var jo Notodden-gutt helt til jeg var ferdig utdannet som førskolelaerer med tilleggsutdanning i småskolepedagogikk. Det var etter at jeg møtte Nina det ble flytting til Sauland.
Blant de største talentene i Norge
– Du var et stort skøytetalent i ungdomsårene.
– Det kan du vel kanskje si. Hele familien var interessert i skøyter. Vi var på farten nesten hver helg hele vinteren. Søsteren min og jeg gikk løp. I uka fartet vi to-tre dager til kunstisen i Skien når det ikke var is på Notodden. Jeg trivdes veldig godt i det miljøet. Skøyter var den store lidenskapen i ungdomsårene.
– Du var vel blant de største talentene i Norge?
Odden smiler litt. Da tar du kanskje litt hardt i, men jeg ble nummer to og tre på 500 og 1000-meter i landsmesterskapet som 12-åring. Seinere ble det tøffere å hevde seg blant de aller beste. Jeg var aktiv til jeg var 19 år. Som 14-15-åring kvalifiserte jeg meg til Viking Race på Thialf i Heerenveen. Det var en stor opplevelse å vaere med der. – Og persene er? – 41,1 på 500 meter og 1.24.6 på 1000 meter, om jeg ikke husker feil.
Skøyteinteressen har 39-åringen fortsatt. Han forteller at klappskøytene har vaert i bruk hvert eneste år utenom ett siden han la opp som aktiv.
– Idretten og frivilligheten har vaert gode arenaer for meg i alle år. Nå går det mest i bandy på isflata ved klubbhuset i Sauland. – Sauland, ja. Hvordan havnet du der? – Gjennom frivillig arbeid for bluesfestivalen traff jeg Nina. I 2001 kjøpte vi hus sammen på Øygardsjordet og har bodd der siden. Nina er 15 år eldre enn meg og hadde jo fem barn fra tidligere ekteskap. Sammen har vi Marcus på 14 år. Jeg hadde jobbet litt i Securitas, i forretningen hos pappa på Tuven og i barnehagen i Gransherad før det ble Tuddal barnehage etter at vi hadde etablert oss i Sauland.
– Det var selvsagt veldig dumt
– Jeg kom raskt inn i lokalmiljøet. Det er utrolig trivelig på Øygardsjordet, og lav terskel for å stikke over til naboen for en kaffe. Jeg tror det å engasjere seg i frivilligheten er et godt utgangspunkt for å trives på et nytt sted – bli akseptert.
Det tok ikke lange tiden før Odden var med i styret i både idrettslaget og bygdelaget i Sauland. Han var også med på å dra i gang quizkvelder og årlig bygdedag. Han fikk også lederstillingen i barnehagen i Tuddal. Livet var i godt driv da det en novemberdag i 2008 smalt i garasjen hjemme på Øygardsjordet.
– Jeg tok vel det meste for gitt før ulykken. Det ble rimelig annerledes etter at jeg ødela det friske øyet og jeg satt igjen med 17 prosent syn på høyre øyet. Der hadde har jeg medfødt grå staer. – Hva skjedde egentlig i garasjen? – Det var selvsagt veldig dumt gjort, men som den voksne guttungen jeg er så skulle jeg lage et skikkelig smell med knallpatronen til startpistolen. En pistol som brukes til å starte deltakere på skøyteløp. Jeg holdt patronen på gulvet og kakket til den med baksiden av øksebladet. Og det smalt jo, men jeg feilberegnet totalt konsekvensene. Slik kan det gå med et sterkt engasjement for alt som smellere og durer i voksen alder.
– Vi får ikke reparert dette
Han trekker pusten litt ekstra før han fortsetter:
– Hele hylsa skøyt opp fra gulvet og traff øyet. Den gikk gjennom øyelokket, selve øyet og stoppet i beinet i øyehulen. En nabo fikk kjørt meg i hui og hast til Notodden. En ambulanse kjørte meg til Betanien hospital i Skien for operasjon. Deretter ble det Ullevål sykehus og ny operasjon. Det ble åtte dager jeg gjerne skulle vaert foruten. Var ikke høy i hatten da legen kom inn og sa: «Vi får ikke reparert dette». Da konsekvensene virkelig gikk opp for meg på Ullevål syntes jeg fryktelig synd på meg selv, og jeg så for meg et veldig vanskelig liv framover.
– Det verste var tanken på at Marcus’ liv ville bli veldig vanskelig.
Enten bli med på nedturen, eller ...
I sin verste livskrise fikk Bengt Halvard Odden virkelig føle styrken i gode naboer, en sterk familie og en arbeidsgiver som så muligheter. Fra å tenke på en framtid som trygdemottaker, vendte livsgnisten tilbake med gode hjelpere.
– Jeg kom dit at jeg tenkte: «Nå handler det enten om å bli med på nedturen eller se muligheten». Jeg valgte det siste. Det er min viktigste beslutning i livet.