Høysesong for døgnfluer
Vi har døgnfluer, bananfluer, fruktfluer og vinfluer, og en haug andre. Felles for dem er at de lever et kort, men usedvanlig hektisk liv. De tiltrekkes av lys og varme og danser noen ganger så naer lyset at de faktisk brenner både vinger og hår, men danse vil de, for hva skal man ellers gjøre når det er lys og varme? Ikke sjelden dukker de opp på verandaen eller i hagen for ikke å snakke om på steder der det spilles ekte musikk, ikke på boks, skjønt nå er det alltid noe som er på boks, men der de har ordentlige gitarer og trommer der virvler de fram. Fulle av livsglede og energi, fylt av lys og varme, hopper og spretter de i takt med musikken, mens de slenger en liten vinge rundt de de er mest glad i her i verden. Så hender det ikke sjelden at de faller ned i glasset og blir fuktige både på vingen og andre steder. Pytt, døgnfluene er tynne som flor. De tørker i dansen, og innen de med gitarer og trommer har kommet til refrenget i sang tre er de atter like tørre og klare for nye sprell. Når dukker de opp? Tja, sånn cirka ved påsketider hvis den er sein og varm, ellers kan det tenkes de utsetter det til mai, men da er de garantert i gang; med å danse, mener jeg. Hva spiller det for rolle om mai er våt og juni fylt med vind, det er jo nå lyset er her. Det lyset vi elsker. For alle vet jo at før høsten kommer, dukker høysommer opp med ange fra blomsterenger og strølys over gylne kornmarker. Selv lyset danser når sommeren står på det høyeste, og døgnfluene med. Helt til seinsommeren dufter av høst og fyller døgnfluene med tristesse. Så er det slutt. Vi går i hi med stearinlys, tepper og bøker, men det varer ikke lenge før vi igjen dukker opp og glitrer i sollyset.