Så mye koster utekaffen!
Den som liker en pilsner eller to i kjølig nordvestlig bris vil alltid føle at han har skikkelig støtte i lokal og regional presse. Omtrent hver eneste juni ryddes det plass i spaltene for å fortelle hvor mye en utepils koster både her og der. Det rare er jo at den koster det samme innendørs, men man fortrekker altså å kalle det utepils. Vi har jevnt over skjønt at det er dyrt å hutre seg gjennom en halvliter. På Wrightegaarden må man for eksempel ut med drøye hundrelappen for en sådann skvett, hvis vi regner det om fra 0,4. Og da kan man jo bare tenke seg hvor dyrt det blir med en drøy liter, som ikke er mer enn det de fleste rekker å sette til livs i løpet av en times tid. Vi får håpe ølhundene er i fast jobb eller har oppsparte midler som kan taeres på. Øl blir jo hevdet å vaere kultur, så nå er det vel ikke så lenge til kulturrådet går inn og sponser prisgaloppen. Det rare er jo at aviser skriver langt mindre om det som folk flest drikker på kafeer og andre bevertningssteder. Kaffe for eksempel. Det er i dag helt umulig å vite hvor mye en kopp skal koste. For eksempel betalte jeg ti kroner i luka under årets Skotfossrevy, mens man ellers har blitt avkrevd drøye førti kroner på såkalt finere steder. Og det til tross for at det vel knapt nok finnes finere steder enn Skotfoss. Jeg ser ikke bort fra at ølpatruljen i den relativt frie, trykte presse bør omskoleres til kaffepatrulje. Her er det mye upløyd mark enn si ufiltrert grut. Problemet blir å regne ut prisen med og uten gratis påfyll. Blir for eksempel skvetten dobbel så billig hvis du får dobbel så mye, selv om man altså bare må betale det samme? Den som greier det regnestykket, kan trolig nyte et bedre glass under neste Nobel-middag. Der er det nok gratis påfyll av både det ene og det andre, etter det vi har grunn til å tro.