Vil ha mer fleksibilitet i arbeidslivet
EUs påtroppende formannskap mener vesteuropeisk arbeidslivs politikk hører fortida til. Tøffere konkurranse kan tvinge seg fram.
Lørdag 1. juli overtar Estland formannskapet i EU for det neste halvåret. Det skjer i en tid der diskusjonen om EUs arbeidslivspolitikk har blusset opp på nytt. Estlands EU-ambassadør Kaja Tael er overbevist om at løsningen er større fleksibilitet i arbeidslivet.
– Du kan ikke bare sette deg på bakbeina og forsøke å sette opp all slags hindre for å bevare modeller som aerlig talt stammer fra fortidas glade dager, sier Tael.
Vesteuropeisk arbeidslivspolitikk ble i stor grad utformet i etterkrigstida, utdyper hun overfor NTB.
– De ble utviklet under nesten kontinuerlig økonomisk vekst. Slik er det ikke lenger.
Felles utfordring
Tael tar til orde for et oppgjør med de gamle skillene mellom øst og vest og mellom gamle og nye medlemsland i EU.
– Vi må se det med hverandres øyne. Fra østeuropeisk side må vi forstå at fri flyt av arbeidskraft, noe som er en hjørnestein i EU, må balanseres mot frykten for en svekking av arbeidsforholdene og velferdsgodene. Men fra vesteuropeisk side må man også forstå at ØNSKER STRENGERE REGLER: Frankrikes president Emmanuel Macron. målet i EU til sjuende og sist er utjevning, sier hun.
Samtidig er det en «illusjon» å tro at EU kan bevare konkurransekraften uten mer fleksibilitet i arbeidslivet, mener Tael.
– Det er en utfordring som er felles for alle medlemsland i EU.
Strid om utstasjonering
Under formannskapet får Estland en rekke vanskelige spørsmål om arbeidslivspolitikk og velferdspolitikk på bordet.
Blant de vanskeligste sakene er EUs utstasjoneringsdirektiv. Der var det avtroppende maltesiske formannskapet kommet langt i arbeidet med å meisle ut et kompromiss. Så vant Emmanuel Macron presidentvalget i Frankrike. Han vil ha langt strengere tiltak for å beskytte franske arbeidere fra billig arbeidskraft fra øst.
Saken har allerede ført til gnisninger mellom Frankrike og østlige land som Polen, som insisterer på fri flyt av arbeidskraft i det indre markedet.
– Men den franske regjeringen har all rett til å komme med en ny tilnaerming. Her får vi bare se på detaljene og forsøke å finne løsninger, sier Tael.
Fastlåst asylreform
Andre saker som ventes å prege det kommende halvåret, er brexit, innvandringspolitikk og sikkerhets- og forsvarspolitikk.
En stor reform av asylsystemet er allerede blitt diskutert i mer enn ett år, og forhandlingene står bom fast. Grunnen er at flere land i øst nekter å godta et system der asylsøkere kan bli relokalisert dit hvis belastningen blir for stor på andre. Det er langt fra sikkert at det lar seg gjøre å finne et kompromiss allerede i år.
– Jeg kan ikke love noe. Det finnes ingen enkle løsninger her, sier Tael.
Et digitalt formannskap
Tael venter derimot bedre framdrift i sikkerhets- og forsvarspolitikken, der både tettere forsvarssamarbeid og nye tiltak for å styrke grensekontrollen er på vei.
Selv har esterne vaert opptatt av å markedsføre seg som et «digitalt formannskap». Estland har kommet langt i digitaliseringen av offentlige tjenester og ønsker nå å inspirere andre EU-land.
– Vi kan ikke presse noen til å gjøre det samme, understreker Tael.
– Men vi er glade for muligheten til å vise oss litt fram, slik at andre land ser hva som er mulig.
Du kan ikke bare sette deg på bakbeina og forsøke å sette opp all slags hindre for å bevare modeller som aerlig talt stammer fra fortidas glade dager. Kaja Tael, Estlands EU-ambassadør