Inhuman og urettferdig, ikke streng og rettferdig
Takk til Varden for en flott artikkel i lørdagens helgebilag om Mujtaba Azima fra Afghanistan. Fint å lese om hvordan han har stått på siden han kom til Norge som mindreårig og hvordan han har klart seg gjennom disse årene.
Det siste året har jeg blitt kjent med noen titalls gutter med liknende historier som Mujtabas – historiene liknet inntil de kom til Norge. Men fortsettelsen har vaert annerledes, for siden Mujtaba kom har Norge valgt en annen behandling av dem som søker tilflukt fra Taliban, IS og andre trusler i sine hjemland.
Nå får de aller fleste med bakgrunn som Mujtaba ikke lov til å bli i Norge, fordi norske myndigheter mener at de, når de blir 18 år, kan reise tilbake til Kabul eller andre «trygge» steder, selv om de kanskje aldri har bodd der og ikke har noen kjente der.
Mange av dem jeg kjenner har i møte med trusselen, nå ikke fra Taliban eller IS, men fra den norske stat, valgt å flykte videre til land som Tyskland og Frankrike. Norge fører nå den mest restriktive politikk mot unge asylsøkere i Europa, og det skryter en del politikere av.
De kaller det en streng, men rettferdig asylpolitikk. Noen legger også til at den er human. Jeg er enig i at den er streng, men når du blir kjent med disse ungdommene så skjønner du fort at den både er urettferdig og inhuman.
Jeg har møtt ungdommer som Mujtaba har pågangsmot, ressurser og vilje til å yte. De aller fleste er laerevillige, høflige og vennlige, og de møter meg med varme, omtanke og humør selv om de selv er i en svaert vanskelig situasjon.
Ved en slik asylpolitikk overfor unge, mindreårige asylsøkere oppnår Norge tre ting: For det første påfører vi, det norske samfunn, unge mennesker nye traumer som kommer i tillegg til alle skrekkelige ting de har opplevd i sine unge liv og vi fratar dem muligheten til å finne en trygg havn i livet.
For det andre går vi som samfunn og fellesskap glipp av de ressurser og de muligheter som er i disse ungdommene. Og for det tredje: vi blir et kaldere samfunn med mindre hjertevarme og godhet. Jeg skjønner ikke at politikere og UDI tør.
Takk til dem som jobber på mottaket på Vallermyrene, til gode laerere på Voksenopplaeringen og til frivillige som møter disse ungdommene på en god måte. Og takk til ungdommene jeg har møtt som laerer meg nye ting om livet og verden!